Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2375 (2022-2023)
Innlevert: 28.05.2023
Sendt: 30.05.2023
Besvart: 09.06.2023 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Har regjeringen gjort endringer i estimatene for hvor mye universitetene og høyskolene kan få inn i egenbetaling fra studenter fra utenfor EØS og Sveits, i lys av at mange studenter likevel ikke kommer til Norge for å studere som følge av usikkerheten som er skapt rundt forslaget om innføring av egenandelen?

Begrunnelse

I statsbudsjettet for 2023 anslo regjeringen at UH-sektoren kunne få merinntekter på 74,4 millioner kroner ved innføring av egenandel for studenter fra utenfor EØS og Sveits. På den bakgrunn foreslo regjeringen å redusere bevilgningen til sektoren tilsvarende, fordelt med 68,6 mill. kroner for universiteter og statlige høyskoler og 5,8 mill. kroner for private høyskoler.
I Prop. 68 L (2022-2023) skriver regjeringen:

«Reduksjonen i bevilgningen vil derfor trappes opp over to år etter hvert som det blir tatt opp et nytt kull som betaler studieavgift. Det innebærer en ytterligere reduksjon i rammebevilgningen på 148,8 mill. kroner i 2024. Fra og med 2025 vil reduksjonen samlet være på 297,7 mill. kroner.»

Forslaget om å innføre skolepenger for studenter fra utenfor EØS og Sveits har skapt stor uro. Regjeringen og SV valgte å innføre skolepengene fra et år til et annet, i stedet for å gi sektoren et par år på å implementere det, slik blant annet Sverige gjorde. Dette har gjort at mange internasjonale studenter ikke har søkt om studieplass fra høsten av, fordi utsiktene har vårt såpass uforutsigbare. Om institusjonene i høyere utdanning ikke har grunnlag for å få inn inntektene, vil regjeringens forslag redusere det økonomiske handlingsrommet, og i realiteten være et budsjettkutt.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: I anslaget for økte inntekter fra studieavgift er det lagt til grunn at antall nye studenter fra land utenfor EØS og Sveits vil gå ned. Anslaget er basert på et omfang av tredjelandsstudenter på omtrent 30 prosent av tallet på internasjonale studenter i 2019 og med omtrent samme nivå på studieavgiftene som i Sverige. Siden vi allerede har tatt høyde for at antall internasjonale studenter vil gå ned når de må betale studieavgift, har vi ikke utarbeidet nye anslag som følge av søkertallene for 2023. Færre tredjelandsstudenter frigjør kapasitet og gjør det mulig å tilby studieplass til flere søkere fra Norge og andre EØS-land. I Prop. 1 S (2022–2023) ble det anslått at det tilsvarte om lag 2 600 toårige studieplasser. Budsjetteffekten av å utvide kapasiteten tilsvarende gjennom økte bevilgninger til studieplasser, ville være rundt 900 mill. kroner i 2025.
De samlede økonomiske konsekvensene for institusjonene avhenger av framtidig rekruttering av internasjonale studenter og nivået på studieavgiftene. Da vi la fram budsjettforslaget for 2023, var vi tydelige på usikkerhetene ved anslaget: Departementet har ikke nøyaktig oversikt over hvor mange av dagens studenter som hadde måttet betale studieavgift, eller de faktiske kostnadene ved disse utdanningene. Det er også usikkert hvordan pågangen fra tredjelandsstudenter vil endres etter innføringen av studieavgift. Utover budsjettreduksjonen som Stortinget har vedtatt og opptrappingseffektene i 2024 og 2025, vil institusjonene få beholde inntektene fra studieavgiftene.