Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2397 (2022-2023)
Innlevert: 31.05.2023
Sendt: 31.05.2023
Besvart: 06.06.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Aleksander Stokkebø (H)

Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): Hvilke grep vil statsråden ta for å gjøre tilgangen til tolk forutsigbar og mer brukervennlig, og er statsråden villig til å få vurdert en digital bookingløsning for frilanstolker?

Begrunnelse

Alle skal ha de samme mulighetene til å delta i samfunnet, enten det dreier seg om jobb, fritid eller andre sosiale sammenhenger. Derfor er det helt avgjørende med en velfungerende tolketjeneste.
Dessverre ser vi at mange får avslag hos Nav. Vårt Land har den siste tiden kjørt en artikkelserie hvor folk har hatt store problemer med å få tolk - både på jobb og fritid. Lokalpolitikere har samtidig fortalt om hvordan organiseringen av NAVs tolketjeneste gjør det vanskelig for dem å delta i politikken. Døve barn får ikke deltatt i fritidsaktiviteter eller viktige livshendelser. Organiseringen gjør det vanskelig å planlegge både når det gjelder jobb og fritid. I mange tilfeller er det ikke mulig å få oversikt over når det er ledig tolkekapasitet eller hvilke tolker som er tilgjengelige. Dagens system oppleves av mange brukere å være lite fleksibelt.
Et innspill jeg har fått er å innføre en digital bookingløsning for tolketimer, der bruker med en gang kan se hvilke tider som er tilgjengelige. Frilanstolker er svært viktige for å dekke oppdrag utenom kontortid og eget hjemfylke, og er den typen oppdrag som – så vidt jeg har forstått - har dårligst dekning i dag. Dette er til tross for at vi i dag har mange ledige frilanstolker i Norge.
En digital bookingløsning vil gjøre det mulig å bestille tolk med samme forutsigbarhet som når man bestiller en legetime, fysioterapeut eller tannlege, som burde kunne være mulig å få på plass i dagens samfunn. En digital bookingløsning kan organiseres slik at det ikke er nødvendig for NAVs tolketjenestene å være mellomledd mellom brukere og frilanstolker.
Vi har gode løsninger for å bestille nødvendige tjenester i dagens samfunn, og jeg ser ingen grunn til at en bookingløsning ikke skulle kunne fungere her også. Jeg håper statsråden vil få undersøkt mulighetene og lytte til både tolker og tolkebrukere i denne prosessen, som er de som best vet hvor skoen trykker.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Arbeids- og velferdsetaten ga i 2022 tolketjenester til om lag 73 000 oppdrag. I tillegg ble det levert tolketjeneste i om lag 31 000 spontane bildetolksamtaler gjennom bildetolktjenesten. Tolkeoppdragene dekkes med en kombinasjon av om lag 200 fast ansatte tolker og om lag 350 frilanstolker. Fast ansatte tolker kan styres til å ta oppdrag, mens frilanstolkene selv kan velge hvilke oppdrag de ønsker å melde seg tilgjengelig for.
De økte ressursene som ble tilført tolkeområdet i 2021, jf. Prop. 1 S (2020-2021) og Innst. 15 S (2020-2021), har bidratt til en økning i antall oppdrag som dekkes av fast ansatte. Den ytterligere styrkingen i 2023, jf. Prop 1.S (2022-2023) og Innst. 15 S (2022-2023), har gitt rom for å øke antallet fast ansatte tolker med ytterligere om lag 35 årsverk. Det forventes at ansatte tolker i enda høyere grad vil kunne dekke flere oppdrag i tiden fremover. Dette vil blant annet gi bedre muligheter for etaten til å kunne prioritere oppdrag og gi økt forutsigbarhet for brukerne. Frilanstolker vil fortsatt være en nødvendig og hensiktsmessig ressurs for å kunne dekke tolkeoppdrag i tiden fremover.
Det er ønskelig at etaten skal kunne gi tolk til alle som trenger det, når de trenger det. I de tilfeller hvor etaten ikke klarer å dekke alle oppdrag - enten ved fast ansatte eller frilanstolker - må det gjøres prioriteringer blant tolkeressursene. Akutt liv og helse, viktige begivenheter i brukernes liv, arbeid og utdanning er høyt prioritert. Dernest kommer tolking i dagliglivet. Det var om lag 10 000 oppdrag som, av ulike årsaker, ikke ble dekket i 2022. Dekningsgraden er høyest innenfor helse (96%) og lavest for tolk til dagliglivet (83%). Innen utdanning og arbeid var dekningsgraden på henholdsvis 91% og 88%. Etaten jobber kontinuerlig med å øke dekningsgraden, og det forventes at de økte bevilgningene som er tilført tolketjenesten vil bidra til dette.
Jeg er enig i at medvirkning fra brukere og tolker er viktig. De siste årene har bruker-medvirkning fått et økt fokus i etaten, og det er flere arenaer for hvor både brukere, ansatte tolker og frilanstolker kan komme med sine innspill. Arbeids- og velferdsetaten har siden 2019 jobbet med å utvikle en digital tolkebestillingsløsning og en app i tilknytning til denne, i samhandling med brukerorganisasjonene. Appen har fått gode tilbakemeldinger fra brukerorganisasjonene. Det er imidlertid kun mulig å legge inn forespørsel om tolk til ulike gjøremål. Bestillingsløsningen er i så måte ikke en direkte bestillingsløsning, hvor man kan plukke bestemte tolker til bestemte oppdrag.
Jeg har forståelse for ønsket om en god og lett anvendelig bestillingsløsning for dem som trenger tolk. Årsakene til at det ikke er utviklet en slik løsning er flere og sammensatte.
Tolketjenesten etterstreber å skaffe riktig kompetanse til de ulike oppdragene. Tolkene har ulik kompetanse og behersker ulike tolkemetoder. Det kan derfor variere hvor mange tolker som trengs til de ulike oppdragene. Tolketjenester dekkes dessuten i hovedsak over bevilgningene i statsbudsjettet, og ikke helt eller delvis gjennom egenbetaling slik som de tjenestene som nevnes i begrunnelsen for spørsmålene.
Arbeids- og velferdsetaten har derfor et ansvar for å sørge for at oppdraget faller inn under formålene som folketrygdloven angir, samtidig som de skal ha en god forvaltning av de samlede ressursene som er satt av til formålet (herunder ivareta hensynet til tolkenes arbeids-situasjon). Dette krever at etatens tolketjeneste har oversikt over til hvilket formål det er bestilt tolk til og hvor store ressurser som må settes av til det enkelte oppdraget. I og med at tolketjenester kun kan utføres av de tolkene man har tilgjengelig (fast ansatte/frilansere), vil etaten i en del tilfeller måtte prioritere hvilke oppdrag som er viktigst. Dette krever at formidling av oppdrag går via tolketjenesten, da dette vanskelig lar seg håndtere gjennom en rent digital bookingtjeneste. I en slik tjeneste er det, gitt at ressursene er begrenset, en fare for at det ikke nødvendigvis er de aller viktigste oppdragene som prioriteres først.