Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2407 (2022-2023)
Innlevert: 01.06.2023
Sendt: 02.06.2023
Besvart: 06.06.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Mener statsråden det er positivt at voldsdømte kan innvilges straffegjennomføring med elektronisk kontroll (fotlenkesoning) eller vil hun ta initiativ til en forskriftsendring?

Begrunnelse

Det vises til mine skriftlige spørsmål nr. 2102 og nr. 2236, samt statsrådens besvarelse av spørsmålene. Som det fremgår av besvarelsene, har det i perioden 2020 – 2023 blitt innvilget straffegjennomføring med elektronisk kontroll til et betydelig antall personer som er dømt for voldslovbrudd. Mest oppsiktsvekkende er opplysningen om at 359 personer som er dømt for overtredelse av straffeloven § 273 (kroppsskade) har fått innvilget hel eller delvis straffegjennomføring med elektronisk kontroll i perioden.
Da Fremskrittspartiet satt i regjering var det ikke mulig for voksne voldsdømte å få innvilget straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering ble denne praksisen myket opp, ved at forskrift om straffegjennomføring ble endret. Denne endringen ble gjennomført i mars 2020, med ikrafttredelse fra 1. september 2020. På dette tidspunktet var koronapandemien i en innledende fase. Nå som pandemien er et tilbakelagt kapittel, ønsker spørsmålsstiller svar på om statsråden synes det er positivt at voldsdømte kan innvilges straffegjennomføring med elektronisk kontroll eller om hun vil ta initiativ til en forskriftsendring slik at praksis igjen blir at voldsdømte ikke kan innvilges slik straffegjennomføring.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Straff skal virke forebyggende – det skal motvirke handlinger som er kriminalisert. Elektronisk kontroll er en straffegjennomføringsform som skal bidra til dette formålet på flere måter. Muligheten til å gjennomføre hele straffen med elektronisk kontroll (helgjennomføring) skal blant annet bidra til at domfelte unngår eventuelle negative konsekvenser av et fengselsopphold, herunder passivisering og institusjonalisering. Dette er spesielt viktig å unngå for unge straffedømte og personer som ikke har gjennomført straff i fengsel tidligere. Muligheten til å gjennomføre siste del av en fengselsstraff med elektronisk kontroll (delgjennomføring), skal blant annet legge til rette for en gradvis overgang fra fengsel til full frihet i samfunnet. Tanken er at en gradvis progresjon er med på å forebygge utenforskap, fremme deltakelse i arbeidslivet og dermed motvirke ny kriminalitet. Erfaring viser at også enkelte domfelte som er dømt for voldslovbrudd, faller inn under formålene som begrunner straffegjennomføring med elektronisk kontroll og kan ha positivt utbytte av straffegjennomføringsformen.
Jeg vil presisere at personer som er dømt for de alvorligste voldslovbruddene, er unntatt ordningen med straffegjennomføring med elektronisk kontroll, jf. straffegjennomføringsforskriften § 7-2 fjerde ledd første punktum. Det samme gjelder domfelte som er dømt for voldslovbrudd begått mot barn eller en person som vedkommende bodde eller fortsatt bor sammen med, og domfelte som er dømt for lignende forhold tidligere, jf. forskriften § 7-2 fjerde ledd andre punktum.
Videre er det ikke noen automatikk i at domfelte som er dømt for andre voldslovbrudd, får innvilget straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Hvorvidt domfelte, herunder personer som er dømt for voldslovbrudd, får innvilget straffegjennomføring med elektronisk kontroll, beror alltid på en helhetlig og konkret vurdering av tilrådelighet og sikkerhetsmessig forsvarlighet, jf. straffegjennomføringsloven § 16 a første ledd siste punktum og straffegjennomføringsforskriften § 7-2 tredje ledd. Kriminalomsorgen har lang erfaring med å foreta disse vurderingene. Det gjenspeiles i den lave andelen brudd på forutsetninger og vilkår, som i 2022 var på 5,8 prosent. Dette regnes som svært lavt sammenlignet med andre straffegjennomføringsformer.
Rettstilstanden hviler på en sterk støtte i befolkningen til bruk av alternativer til fengselsstraff. I den nyeste store undersøkelsen av rettsoppfatningen i Norge, utført av Velferdsforskningsinstituttet NOVA i 2022, sa over halvparten av deltakerne seg enige i at flere burde få mulighet til å gjennomføre fengselsstraff hjemme med elektronisk fotlenke. Videre ble rehabilitering av gjerningspersonen løftet frem som det viktigste formålet med samfunnets reaksjon på kriminalitet. Sett i sammenheng med at straffegjennomføring med elektronisk kontroll ser ut til å kunne bidra til å redusere risikoen for tilbakefall til kriminalitet, tilsier befolkningens rettsoppfatning at flere burde få gjennomføre straff med elektronisk kontroll, ikke færre.
Avslutningsvis vil jeg presisere at det også da Fremskrittspartiet satt i regjering var mulig for domfelte som var dømt for voldslovbrudd å gjennomføre straff med elektronisk kontroll. I perioden mellom 2008 og 2020 var begrensningene for lovbruddskategorier regulert i straffegjennomføringsforskriften § 7-3 fjerde ledd, der det het at straffegjennomføring med elektronisk kontroll som hovedregel ikke skulle innvilges når domfelte var dømt for seksuallovbrudd eller voldslovbrudd. Ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet fikk i alt 127 personer som var dømt for seksuallovbrudd og 1401 personer som var dømt for voldslovbrudd innvilget straffegjennomføring med elektronisk kontroll i årene 2014 til og med 2019, da Fremskrittspartiet satt i regjering.