Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2408 (2022-2023)
Innlevert: 02.06.2023
Sendt: 02.06.2023
Besvart: 09.06.2023 av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Er statsråden enig at når en kommune begår saksbehandlingsfeil som påfører innbyggere merkostnader skal kommunen dekke dette?

Begrunnelse

I Fredrikstad Blad kunne vi nylig lese om et ektepar som søkte og fikk tillatelse til å sette opp et drivhus i Botnekilen på Hvaler. I etterkant kom det frem at kommunen hadde gjort en feil da kommunen hadde glemt å innhente høringssvar fra Viken fylkeskommune og Statsforvalteren. Det førte til at tillatelsen kommunen ga ble trukket tilbake og de måtte søke på nytt. Det medførte at drivhuset som allerede var satt opp måtte flyttes. Ekteparet som handlet i god tro har hatt betydelige kostnader knyttet til kommunens feil og foreløpig er kravet deres på 600 000 kr, men det kan ende høyere.
Jeg har tidligere løftet problemstillinger som dette for statsråden da FrP mener det bør være en selvfølge at når en kommune begår saksbehandlingsfeil så må de også ta kostnadene med å rette det opp, ikke skyve kostnadene over på uskyldige innbyggere. Jeg har forståelse for at statsråden ikke kan gå direkte inn i en enkeltsak, derfor ber jeg statsråden om å gi en generell uttalelse som slår fast at det er kommunene som skal dekke merkostnadene feil de selv har begått medfører, ikke innbyggere.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Svar

Sigbjørn Gjelsvik: Stortingsrepresentant Erlend Wiborg har rett i at eg ikkje kan gå inn i enkeltsaka som det er vist til i grunngjevinga. Det er vidare vanskeleg å gje ei slik generell uttale som representanten ynskjer. Saksbehandlingsfeil kan leie til erstatningsansvar for ein kommune etter det såkalla arbeidsgjevaransvaret. Men for at det skal føreligge eit slikt ansvar må alle erstatningsvilkåra vera innfridde. Det må føreligge både ansvarsgrunnlag, årsakssamanheng og eit økonomisk tap. Vurderinga av dei enkelte vilkåra er i stor grad skjønsprega og grensene er fastlagde i rettspraksis. Difor må kvar sak vurderast konkret.