Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2424 (2022-2023)
Innlevert: 02.06.2023
Sendt: 05.06.2023
Besvart: 09.06.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Nylig avsagt dom i tingretten viser at forvaltningens praksis kan synes å være i strid med lovgivers intensjon.
Vil statsråden følge opp dommen overfor forvaltningen for å sikre at det foretas en bred nok forholdsmessighetsvurdering i tilbakekallsaker etter statsborgerskapslovens § 26?

Begrunnelse

I sitt svar på mitt skriftlige spørsmål Dokument nr. 15:1600 (2022-2023) svarte statsråden:

"Men med bakgrunn i den praksisredegjørelsen UDI har gitt, har jeg ikke grunn til tro at statsborgerloven § 26 fjerde ledd ikke praktiseres i tråd med lovgivers intensjon".

Nå har det nylig kommet en dom fra Oslo tingrett i en av disse sakene som konkluderer med at praksis, i denne saken, at forholdsmessighetsvurderingen ikke er i samsvar med lovgivers intensjon, se Rett 24: https://rett24.no/articles/ble-fratatt-statsborgerskapet--vant-i-frem-i-oslo-tingrett
Særskilt trekker dommen frem at utlendingsforvaltningen ikke har foretatt en bred nok forholdsmessighetsvurderingen:
Etter rettens syn er det ingenting i forarbeidene som taler for at det ikke skal foretas en alminnelig forholdsmessighetsvurdering. Særlig viser retten til at det i forarbeidene står at det skal legges vekt på hvilken «byrde» som påføres statsborgeren og den nærmeste familie ved å tilbakekalle statsborgerskapet. Videre har retten lagt vekt på at departementet presiserte at listen med momenter ikke var uttømmende, og at temaet for forholdsmessighetsvurderingen er «konsekvensene» tilbakekallet får.
Slik retten vurderer rettskildebildet, skal det foretas en bred vurdering. Det har gjort, må holdes opp mot vedkommende sin tilknytning til Norge, og i denne vurderingen kan retten legge vekt på en rekke momenter. Dersom lovgiver hadde ment at det ikke skulle legges vekt på visse individuelle forhold, som helse og økonomiske konsekvenser, ville dette etter rettens syn fremkommet eksplisitt av forarbeidene.»
Dommen er ikke rettskraftig ennå, men den viser at det her kan synes som at forvaltningspraksis ikke er i samsvar med lovgivers intensjon, derfor mitt spørsmål til statsråden.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: I forarbeidene til statsborgerloven § 26 er momenter som inngår i forholdsmessighets-vurderingen utdypet og presisert, men det er også presisert at disse momentene ikke er uttømmende. I alle saker om tilbakekall av statsborgerskap skal det foretas en avveining av alle relevante hensyn med utgangspunkt i forholdets alvor og personens tilknytning til riket. Forholdsmessighetsvurderingen må skje innenfor rammene av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8, og barnets beste vil være et grunnleggende hensyn. Domstolpraksis vil også kunne tillegges vekt ved vurderingen av forholdsmessighet.
Jeg er opptatt av at regelverket for tilbakekall av statsborgerskap praktiseres i tråd med lovgivers intensjon. Jeg ba derfor i fjor Utlendingsdirektoratet (UDI) om å redegjøre for sin praktisering av forholdsmessighetsvurderingen ved tilbakekall av statsborgerskap. Formålet var å undersøke om lovgivers intensjon med å lovfeste forholdsmessighetsvurdering blir ivaretatt. UDI opplyser i sin praksisredegjørelse at UDI i alle saker vurderer om konsekvensene av tilbakekall er forholdsmessige sett hen til statsborgerens tilknytning til Norge på den ene siden og forholdets alvor på den andre siden. Det skal være et rimelig forhold mellom inngrepet og den byrde som personen eller personens nærmeste familie påføres ved å tape statsborgerskapet. UDI opplyser også at helsemessige utfordringer inngår som ett av momentene i forholdsmessighetsvurdering som taler mot å tilbakekalle norsk statsborgerskap. Med utgangspunkt i UDIs praksisredegjørelse, finner jeg ikke at det er behov for å instruere UDI om forståelsen av statsborgerloven § 26 fjerde ledd.
Forholdsmessighetsvurderingen er et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolen. Jeg vil understreke at departementet verken kan instruere Utlendingsnemnda om lovtolking eller skjønnsutøvelse. Jeg legger til grunn at UDI og UNE løpende vurderer domsavsigelser og hvilken betydning de kan ha for praksis.