Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2428 (2022-2023)
Innlevert: 02.06.2023
Sendt: 05.06.2023
Besvart: 12.06.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Mener statsråden at det er trafikkmessig forsvarlig at passasjerer må stå i en buss hvor fartsgrensen på veien er 100 km i timen, og mener statsråden det er forsvarlig å stå i en buss som går 85 km i timen?

Begrunnelse

Os & Fusaposten publiserte en artikkel tirsdag 16. mai som beskrev en hendelse der en 68 år gammel person tok bussen fra Lagunen til Lyseparken. Bussen var overfylt, med flere passasjerer som måtte stå tett sammen inne i bussen. Denne strekningen har en fartsgrense på 100 km/t. Denne personen har stilt spørsmål om hvor trygt dette egentlig er, og om det er trafikkmessig forsvarlig.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Vi har tre hovedtyper av busser, delt i klasse I, II og III. Inndelingen er basert på harmoniserte regler i EØS-området og typene har ulike krav og ulike bruksområder.
Buss klasse I (bybuss) brukes på strekninger med mange holdeplasser og i utgangspunktet med lav hastighet. Ettersom slike busser har mange ståplasser og ikke er underlagt krav om installering og bruk av sikkerhetsbelte, kan de kjøres i høyst 70 km/t, etter en innstramming i 2014.
Buss klasse II er de typiske distriktsbussene som har både stå- og sitteplasser. Slike busser kan kjøre i inntil 80 km/t.
Buss klasse III er ekspressbusser, turbusser, flybusser og liknende. Disse har bare sitteplasser med bilbelte og kan kjøre i inntil 100 km/t.
Fylkeskommunen har ansvar for løyvepliktig persontransport i rute, og kan stille krav til buss-materiellet som skal brukes på ruter i fylket. Valg av materiell foretas etter en avveining av hensynet til effektiv kollektivtransport og trafikksikkerhet. For skoleskyss er det av hensyn til sikkerheten stilt krav om at skyssen skal dimensjoneres slik at skolebarn har tilgang til sitteplass med bilbelte
Utfordringen mange steder er dels knyttet til det særegne bymønsteret vi har i Norge hvor det, innenfor bygrensene, kan være større avstander mellom steder som ofte forbindes med veier med fartsgrense 80 km/t eller høyere. Det er også lengre avstander mellom tettsteder.
Den enkelte fylkeskommune er som løyvemyndighet nærmest til å vurdere hvilke busser som bør brukes på de enkelte rutene, og jeg legger til grunn at de vektlegger hensynet til trafikksikkerheten der rutene helt eller delvis går på veier med høyere fartsgrenser.