Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2444 (2022-2023)
Innlevert: 05.06.2023
Sendt: 05.06.2023
Besvart: 09.06.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Er det ikke i strid med pasient- og brukerrettighetsloven å nekte livreddende behandling med komplementhemmere for pasienter som har fått påvist den svært sjeldne blodsykdommen PNH etter 26. september 2022?

Begrunnelse

Flere medier har de siste dagene skrevet om ny-diagnosisterte PNH-pasienter som ikke får behandlingen som deres leger anbefaler, og som pasienter som fikk påvist diagnosen før 26. september i fjor fremdeles får.
Anne Sophie von Krogh, overlege ved St. Olavs hospital og spesialist på blodsykdommer og indremedisin, sa følgende i en sak NRK.no publiserte 1. juni:

«Det er rett og slett en fortvilende situasjon, som er vanskelig for pasientgruppa og vanskelig å forklare som behandlende lege – at det er forskjellsbehandling i praksis».

Von Krogh sa videre i saken at et samlet fagmiljø av hematologer mener dette er dypt problematisk, fordi pasientene som får behandlingen potensielt kan leve nesten symptomfritt.
Pål André Holme, som er professor og fagansvarlig for blødersykdom ved Rikshospitalet, skrev følgende om vedtaket om å nekte nye pasienter slik behandling i et brev datert 16. mai til fagdirektør ved Oslo Universitetssykehus:

«Uansett er situasjonen slik at for ny-diagnostiserte pasienter med behandlingstrengende PNH er det ikke tilgjengelig behandling p.t. i Norge. En situasjon som pr. i dag er totalt medisinsk uforsvarlig.»

Spørsmålsstiller mener den uholdbare situasjonen for nye pasienter som får påvist PNH er enda et eksempel på at i det norske helsevesenet er det pris, og ikke pasientenes beste, som er avgjørende for om medisiner skal tilbys dekket av det offentlige. De som taper på det, er pasienter som lider og dør helt unødvendig.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Legemiddelet ekulizumab brukes blant annet til behandling av paroksysmal nattlig hemoglobinuri (PNH), som er en sjelden, ervervet blodsykdom som rammer blodceller. Ekulizumab har vært markedsført i Norge siden 2009, og finansieringsansvaret ble overført fra folketrygden til helseforetakene fra 1. februar 2019. Noen pasienter har fått dekket ekulizumab via ordningen med individuell stønad på blå resept, men det forelå ingen vurdering av om metoden er en kostnadseffektiv behandlingsmetode for noen av indikasjonene før det ble innvilget individuell stønad. Pasienter som stod på behandling før overføring av finansieringsansvaret, har fått behandlingen videreført så lenge den enkelte kliniker mener at det er medisinsk indikasjon for dette.
Beslutningsforum i System for Nye metoder besluttet i september 2022 at metoden ikke skal innføres til nye pasienter med paroksysmal nattlig hemoglobinuri (PNH) med hemolyse og klinisk(e) symptom(er) som indikerer høy sykdomsaktivitet, uavhengig av tidligere historie med transfusjoner. Fra beslutningsgrunnlaget som er tilgjengelig på nyemetoder.no, er jeg kjent med at i denne saken har ikke leverandøren levert dokumentasjon til metode-vurderingen. Her står det også at de regionale helseforetakene vurderer at prisen på legemiddelet er svært høy og at det med dagens pris ikke er sannsynlig at prioriterings-kriteriene er oppfylt. Beslutningsforum i System for Nye metoder ba samtidig fagdirektørene om å gå i dialog med klinikere for å utvikle kriterier for videreføring og eventuelt avslutning av behandling med ekulizumab for pasienter som allerede er under behandling med legemiddelet.
Dagens utvikling av ny kunnskap, teknologi, utstyr, utredning og behandling gjør det mulig å gi befolkningen i Norge et stadig bedre helsetjenestetilbud. Samtidig er det en utfordring at mulighetene og ønskene ofte overstiger de ressurser vi har tilgjengelig. For å bidra til et godt, rettferdig og likeverdig fordelt helsetilbud innenfor de tilgjengelige ressurser, har Stortinget sluttet seg til et sett av prinsipper for prioritering som skal anvendes i helsetjenesten.
Pasienter har etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b andre ledd rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Begrepet «nødvendig helsehjelp» tolkes slik at det gir krav på nødvendig helsehjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell vurdering av behov. Kravet er en rettslig standard som endres i tråd med medisinsk og teknologisk utvikling. Innholdet i forsvarlighetskravet endrer seg dermed også i takt med utviklingen av fagkunnskap og endringer i verdioppfatninger. Kjernen i forsvarlighetskravet er koblet opp mot det som til enhver tid er definert som etablert behandling. Pasienter som mener de ikke får oppfylt sin rett til forsvarlige tjenester, kan klage til Statsforvalteren.
Det er behandlende helsepersonell som tar stilling til om pasienten har krav på nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, og som foretar en individuell vurdering av hva slags behandling som skal tilbys den enkelte pasient innenfor det tilbudet som er gjort tilgjengelig i spesialisthelsetjenesten. Det er de regionale helseforetakene som avgjør hva som skal være tilgjengelig tilbud i tjenesten, ofte gjennom beslutninger i Systemet for Nye metoder.
Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp har krav på forsvarlig helsehjelp. Kravet om forsvarlighet skal også ligge til grunn for innretningen av tjenestetilbudet som de regionale helseforetakene har ansvar for.
Jeg kan ikke ta stilling til hvorvidt helsehjelpen til en konkret pasient eller pasientgruppe er forsvarlig. Denne vurderingen er det som nevnt over behandlende helsepersonell og tjenesten som gjør, og jeg forventer at de oppfyller sin lovpålagte plikt til å yte forsvarlige tjenester.