Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schie Schou (H) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2450 (2022-2023)
Innlevert: 05.06.2023
Sendt: 06.06.2023
Rette vedkommende: Fiskeri- og havministeren
Besvart: 15.06.2023 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Ingjerd Schie Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schie Schou (H): Vil klima- og miljøvernministeren sørge for en grundig utredning av årsaken til problemet med syk laks i Berbyelva slik at han kan iverksette tiltak som bedrer helsen i den norske villaksstammen?

Begrunnelse

I 2002 fikk Berbyelva i Halden status som nasjonalt laksevassdrag. Dette ble gjort under miljøvernminister Børge Brende og var et ledd i en nasjonal satsing på sikre den norske villaksstammen.
I 2019 ble oppdaget en mystisk sykdom på flere lakser i Berby. Veterinærinsitituttet og Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har undersøkt de syke fiskene, men man har ikke kunnet konkludere med hva som er årsaken til sykdommen. Sykdommen arter seg om alvorlig hudsykdom som fører til store, åpne sår på fisken. Det finnes god bildedokumentasjon på laks som er fullstendig deformert på grunn av sårene, men som fortsatt lever når de blir tatt. Det er tatt prøver både av rogn og vannet som fisken reiser i, men dette har ikke ført til ny kunnskap.
I 2020 ble det observert flere syke laks, men i 2021 ble det ikke tatt noen syke laks. Det var med dette et håp om at problemet kanskje var forbigående. Under årets sesong har det igjen blitt tatt laks med «Red Skin Disease». Dette er ikke et problem bare for laksen i Berbyelva. Sykdommen har blitt observert også andre steder i Norge. Laksen vandrer og yngler på forskjellige og det er en reell fare for at smitten vil bre seg til andre viktige laksevassdrag.
Problemet håndteres i dag av dyktige og engasjerte entusiaster. Det er Arbeidernes Jeger- og Fiskeforening (AJFF) i Halden som har tatt prøvene på idealistisk grunnlag. De har også tatt den økonomiske kostnaden med arbeidet. med støtte fra Veterinærinstituttet og har AJFF tatt prøver for blant andre NINA, Veterinærinstituttet i Oslo, og Universitetet i Bergen. Fiskeforvalteren i Viken er også informert, men også her stopper det opp.
Sett i lys av Berbyelvas status som nasjonalt laksevassdrag er dette et nasjonalt problem som krever oppmerksomhet fra departementshold. Jeg ber derfor statsråden om å følge opp sitt ansvar og gå raskt og tydelig inn for å fjerne sykdommen som sprer seg i den norske villaksstammen.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: «Red skin disease» er betegnelsen på et sykdomsbilde som ble observert første gang i forbindelse med dødelighet hos villaks i Enningdalselva (også kalt Berbyelva) i Halden kommune sommeren 2019. Veterinærinstituttet undersøkte flere fisk fra denne elva og flere andre norske elver den sommeren. Det kom også inn tilsvarende rapporter fra andre Nord-europeiske land, deriblant Danmark, Irland, Sverige og Skottland. Betegnelsen «red skin disease» ble tatt i bruk for å lette kommunikasjonen i samarbeidet mellom de ulike landene.
Årsaken til «red skin disease» er foreløpig ukjent. Veterinærinstituttet gjennomførte omfattende undersøkelser i perioden 2019 og 2020, og har gjennomført nye prøveuttak i 2023. Resultatene fra disse prøveuttakene foreligger ennå ikke. Hovedformålet med undersøkelsene har vært å benytte både generelle og spesifikke metoder for å avdekke om tilstanden skyldtes kjente eller hittil ukjente smittestoffer. Den utredningen stortingsrepresentanten etterlyser er med andre ord pågående.
Veterinærinstituttets undersøkelser og resultater fra 2019 og 2020 har ikke gitt støtte til at sykdommen forårsakes av et smittsomt agens. Dette betyr blant annet at viktige sykdommer kjent fra norsk fiskeoppdrett ikke ser ut til å være involvert i sykdomsutviklingen. En smittsom komponent kan likevel ikke utelukkes. Måten sykdommen opptrer på tyder imidlertid på at laksen påvirkes av en eller flere faktorer i miljøet den har befunnet seg i, for eksempel forekomst av visse alger, eventuelt med fotosensibilisering involvert.
Det fagfolkene kaller «red skin disease» er så langt begrenset til funn av ringformede hudforandringer på buken av nygått laks, altså laks som helt nylig har gått opp i elva fra sjøen. Veterinærinstituttet har så langt kun sett tilfeller av «red skin disease» i Enningdalselva. De mottar likevel henvendelser og bildemateriale av enkeltfisk fra andre vassdrag der laksens tilstand har likhetstrekk med «red skin disease». Det er ikke kjent om fisk med «red skin disease» kan overleve og bli friske. Foreløpig ser det ikke ut til at problemet omfatter ferskvannslevende stadier av laks eller andre arter, for eksempel sjøørret.
Tiltak for å hindre spredning av smittsomme sykdommer mellom vassdrag følger av forskrift av 6. april 2022 nr 631 om dyrehelse (dyrehelseforskriften). Forskriftens § 16 setter et forbud mot å flytte levende eller døde viltlevende akvatiske dyr til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag, med mindre man har tillatelse fra Mattilsynet. Tilsvarende stiller § 17 krav om at fiskeutstyr, båter og andre gjenstander som er brukt i ett vassdrag, skal tørkes eller desinfiseres før de flyttes til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag. I samme forskrift § 7, stilles det også krav om at enhver skal snarest melde fra til Mattilsynet ved unormal dødelighet og andre tegn på alvorlig sykdom hos viltlevende akvatiske dyr.
Selv om det ikke er fastslått at «red skin disease» kan knyttes til ett eller flere smittestoff er det anbefalt å holde en høy hygienisk standard (biosikkerhet) innen og mellom vassdrag. Mattilsynet anbefaler derfor følgende, i tillegg til overholdelse av bestemmelsene i dyrehelseforskriften:

• Desinfiser og tørk fiskeutstyr, vadere, håver og annet utstyr før flytting mellom vassdrag.
• Ikke vask og sløy fisk andre steder enn der den er fanget.
• Syk eller medtatt fisk skal ikke settes ut igjen i vassdraget.
• Bare slå ut vann i samme vassdrag som det er hentet fra.

Mattilsynet følger nøye med på utviklingen av «red skin disease», men er avhengig av at laksefiskere og andre melder fra om syk fisk til Veterinærinstituttet og sørger for at de får prøver som de kan analysere. Veterinærinstituttet og Mattilsynet opprettet i 2020 et web-basert nasjonalt meldingssystem der man kan laste opp bilder og registrere funn av syk eller død villfisk. Meldingssystemet er et ledd i helseovervåkningen av villfisk. Meldingen kan legges inn her: Syk villfisk (vetinst.no)