Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2466 (2022-2023)
Innlevert: 07.06.2023
Sendt: 07.06.2023
Besvart: 13.06.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): For verneinteressene fremstår dette som tilsidesettelse av naturverdienes lovbestemte vern og dermed som myndighetsmisbruk.
Har regjeringen vurdert muligheten for at saksbehandlingen ikke tilfredsstiller lovens krav og at de vedtak som måtte fattes på grunnlag av saksbehandlingen derfor kan bli ugyldige?

Begrunnelse

Klima- og miljødepartementet ga den 10. februar 2023 oppdrag til Miljødirektoratet om å gjennomføre prosess med endring av forskrift om fredning av Lågendeltaet naturreservat. Dette med sikte på å åpne for bygging av ny E6 på strekningen Roterud-Storhove. Det er en forutsetning for grenseendringen at det skal gjennomføres miljøforbedrende tiltak.
Statsforvalteren ble gitt i oppdrag å utrede spørsmålet, og sende på høring, om endring av verneforskriften. Noen utredning har det imidlertid ikke vært mulig å gjøre innenfor de tidsfrister som er gitt og følgelig er saken sendt på høring uten noen utredning av de juridiske, naturfaglige og samfunnsøkonomiske spørsmål forskriftsendringen vil ha betydning for.
Representanter for berørte verneinteresser har i høringsuttalelser påpekt følgende: Naturmangfoldloven § 34,3 inneholder regler om den geografiske utstrekning av et verneområde og understreker at verneområdets geografiske utstrekning skal samsvare med verneformålet. Lovens bestemmelser skal alltid forstås på bakgrunn av lovens formål og virkeområde som angitt i §§ 1 -3. Ved avgrensing av verneområdet skal det legges vekt på å ivareta økologiske funksjoner av betydning for verneformålet og økosystemets tåleevne mot ytre påvirkninger. I gjeldende forskrift for Lågendeltaet er dette angitt som å bevare et viktig og spesielt våtmarksområde i sin naturlige tilstand. Det var på denne bakgrunn Miljødirektoratet avslo søknaden om dispensasjon for fremføring av motorveien.
Representantene for verneinteressene påpeker også at høringsinstansene inviteres til å uttale seg om et vedtak som det vil knytte seg bestemte forutsetninger til, nemlig de såkalte avbøtende tiltak, men hvor innholdet av disse forutsetningene ikke er kjent. Vesentlige forutsetninger for forslaget som sendes på høring, skal altså utredes først etter høringen. Regjeringens fremgangsmåte etter Miljødirektoratets endelige avslag på dispensasjonssøknaden, hevdes derfor å bryte med naturmangfoldlovens formålsbestemmelser og dermed med saksbehandlingskrav som skal sikre at lovens formål ivaretas. Saksbehandlingsregler følger av naturmangfoldloven §§ 8 og 43,2. ledd, samt forvaltningslovens § 37.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Jeg takker for spørsmålet og for muligheten til å oppklare en misforståelse: Det er ikke riktig som representanten begrunner sitt spørsmål med, at Miljødirektoratet avslo dispensasjonen på bakgrunn av en vurdering av verneformål og økosystemets tåleevne mot ytre påvirkninger. Miljødirektoratet gjorde en rettslig vurdering av om naturmangfoldlovens vilkår for å gi dispensasjon var oppfylt. Direktoratet kom til at lovens vilkår ikke var oppfylt, opphevet Statsforvalterens dispensasjon og viste samtidig til:

«Dersom Regjeringen likevel vil tillate framføring av veien gjennom Lågendeltaet naturreservat, mener Miljødirektoratet dette bør skje ved endring av verneforskriften, slik det ble gjort i saken om oppføring av kraftledning gjennom Sørdalen naturreservat.»

Det var nettopp dette regjeringen igangsatte prosess for 10. februar 2023.
Representanten mener det regjeringen har åpnet for fremstår som en tilsidesettelse av naturverdienes lovbestemte vern og dermed som myndighetsmisbruk. Jeg minner om at Stortinget har fastsatt en lov som gir adgang til å revurdere ivaretakelse av verneverdier på to måter: Enten ved å gi dispensasjon til tiltak, jf. naturmangfoldloven § 48, eller ved å endre verneforskriften, jf. naturmangfoldloven § 34. Mens det er strenge rettslige vilkår for å gi dispensasjon, gjelder det ingen slike vilkår for å endre en verneforskrift, her avgjøres saken ut fra en helhetlig vurdering. Det finnes forvaltningspraksis for begge typer saker.
Vern betyr at arealdisponeringen er avgjort, og at verneverdiene for all fremtid er gitt forrang. Slik er det i de aller fleste tilfeller. Vi har over 3200 verneområder i Norge, og vi verner mer natur hvert år. Om lag 18 prosent av landarealet i Norge er nå omfattet av vern. Når en såpass stor del av Norge er vernet, er det ikke til å unngå at det noen ganger, som følge av samfunnsutviklingen, oppstår situasjoner som man ikke overskuet på vernetidspunktet. Det kan oppstå et tungtveiende behov som vanskelig kan løses med lokalisering utenfor verneområdet. Saken om Lågendeltaet illustrerer dette. Et annet eksempel er at Statsforvalteren i Innlandet i januar 2023 ga dispensasjon til bygging av nytt dobbeltspor gjennom Åkersvika naturreservat og inn til Hamar stasjon. Tiltaket var i strid med verneformål og ivaretakelse av verneverdier, men Statsforvalteren kom til at vilkårene for å gi dispensasjon var oppfylt blant annet på bakgrunn av samfunnsinteressen tiltaket representerte. Saken kunne også vært løst som grenseendring, men Statsforvalteren kom etter en konkret vurdering til at dispensasjon var mer hensiktsmessig.
Jeg tar sterkt avstand fra å bruke betegnelsen «myndighetsmisbruk» om å anvende virkemidler som følger av lover vedtatt av Stortinget. Samtidig er jeg glad for at vi har relativt få saker om store inngrep i verneområdene våre.
Forslaget Statsforvalteren har hatt på høring etter oppdrag fra departementet, er et forslag om å endre vernegrensen og verneforskriften. Klima- og miljødepartementet har i tråd med naturmangfoldloven og vanlig praksis lagt opp til høringsfrist på to måneder. Høringsnotatet og tilrådingen Miljødirektoratet har gitt departementet omtaler både verneverdier og sannsynlige konsekvenser av å fremføre ny E6 gjennom Lågendeltaet.
Nye Veier AS sitt forslag til miljøforbedrende tiltak er formelt sett ikke en del av endringen av verneforskriften og Statsforvalterens høringssak. Temaet for høringssaken er fra før godt opplyst gjennom omfattende planprosesser, innsigelser og dispensasjonsbehandling, herunder blant annet en særskilt konsekvensutredning Fagrapport Naturmangfold 30.11.21. Dette har forenklet saksbehandlingen vesentlig i 2023. Planleggingen av ny E6 har pågått i mange år, og ytterligere forsinkelser vil være uheldig. Selv om deler av prosessen har rask fremdrift, er det lagt opp til at saken samlet sett vil være forsvarlig og tilstrekkelig utredet i tråd med gjeldende lover. Jeg viser også til at saksbehandlingen fremdeles pågår, og at de endelige forutsetningene for regjeringens beslutning om en eventuell grensejustering, herunder saksbehandlingen, vil bli gjort rede for i foredraget til kongelig resolusjon. Dette vil
bli offentliggjort når regjeringen har konkludert. Det gir etter mitt syn ikke mening å kommentere gyldigheten av et eventuelt vedtak om grenseendringer, da et slikt vedtak og det endelige grunnlaget for det, ennå ikke foreligger.