Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schie Schou (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2473 (2022-2023)
Innlevert: 08.06.2023
Sendt: 08.06.2023
Besvart: 15.06.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Ingjerd Schie Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schie Schou (H): Hvordan arbeider regjeringen med å sikre at byråkratisk regelverk ikke hindrer pasienter å få best egnet medisin?

Begrunnelse

NRK skriver 3. juni om Hvordan Trym Saugstad Karlsen ikke får legemiddelet Soliris siden han er født etter 26. september 2022. https://www.nrk.no/trondelag/ble-syk-_for-sent_-og-far-ikke-medisin-_-helseministeren-vil-ikke-gripe-inn-i-saken-1.16430838

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Dagens utvikling av ny kunnskap, teknologi, utstyr, utredning og behandling gjør det mulig å gi befolkningen i Norge et stadig bedre helsetjenestetilbud. Samtidig er det en utfordring at mulighetene og ønskene ofte overstiger de ressursene vi har tilgjengelig, spesielt i forbindelse med utvikling av nye og ofte svært dyre legemidler. For å bidra til et godt, rettferdig og likeverdig fordelt helsetilbud innenfor de tilgjengelige ressursene, har Stortinget sluttet seg til et sett av prinsipper for prioritering som skal anvendes i helsetjenesten: nytte, ressursbruk og alvorlighet. Disse prioriteringskriteriene vurderes samlet og veies mot hverandre. Systemet for Nye Metoder ble lovfestet under forrige regjering.
De regionale helseforetakene har et lovpålagt ansvar for å sørge for et felles system, Nye metoder, som beslutter hvilke metoder som kan tilbys i spesialisthelsetjenesten. Bakgrunnen er at ansvaret for å treffe beslutninger om hvilke spesialisthelsetjenester som skal tilbys, følger ansvaret for å vurdere ressursbruken innenfor et helhetlig finansieringsansvar. Et felles system sikrer likeverdig tilgang til metoder i hele landet, uavhengig av for eksempel helseforetakenes økonomi.
I Hurdalsplattformen har regjeringen forpliktet seg til å få ned saksbehandlingstiden i Nye metoder, sikre tillit til systemet og gi brukere og fagfolk en sterkere stemme. Jeg viser til Prop. 1 S (2022–2023) kap. 11 Videreutvikling av Nye metoder hvor oppfølgingen av evalueringen av Nye metoder fra 2022 gjøres rede for. Vi har også vært tydelige på at vi vil fremme en ny prioriteringsmelding som bl.a. skal bidra til større åpenhet og etterprøvbarhet rundt prioriteringer i helsetjenesten. Meldingen vil bygge på arbeidet med utvikling av systemet for Nye metoder. Meldingen vil bl.a. drøfte problemstillinger knyttet til innføringen av persontilpasset medisin og regjeringens politikk for å sikre bærekraft i den offentlige helsetjenesten og for å bevare likeverdig tilgang til nye og innovative behandlingsmetoder. Prioriteringsmeldingen skal videre ha fokus på hvordan prinsippene for prioritering forstås og anvendes i praksis. Vi skal bygge på de prinsippene og kriteriene som Stortinget har sluttet seg til og adressere uklarheter knyttet til dem.
I mitt svar av 9. juni 2023 til stortingsrepresentant Bård Hoksrud viser jeg til at pasienter etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b andre ledd har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Begrepet «nødvendig helsehjelp» tolkes slik at det gir krav på nødvendig helsehjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell vurdering av behov. Vurderingen av hva som er forsvarlig tilbud er det behandlende helsepersonell og tjenesten som gjør, og jeg forventer at de oppfyller sin lovpålagte plikt til å yte forsvarlige tjenester. Pasienter som mener de ikke får oppfylt sin rett til forsvarlige tjenester, kan klage til Statsforvalteren.