Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2496 (2022-2023)
Innlevert: 09.06.2023
Sendt: 12.06.2023
Besvart: 20.06.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Jeg ber igjen statsråden om å svare på mitt spørsmål.
Dersom prioriteringskriteriene gjør at pasienter ikke får oppfylt sine pasientrettigheter som presisert i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b andre ledd rett til nødvendig helsehjelp, hva skal prioriteres først?

Begrunnelse

Jeg sendte nylig inn et spørsmål til statsråden der jeg spurte om det ikke er i strid med pasient- og brukerrettighetsloven å nekte pasienter som har fått den svært sjeldne sykdommen PNH etter 26. september 2022, livreddende behandling med komplementhemmere.
Jeg ble ikke akkurat klokere av svaret. Statsråden skriver blant annet:

"Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp har krav på forsvarlig helsehjelp."

Hun avslutter med:

"Jeg kan ikke ta stilling til hvorvidt helsehjelpen til en konkret pasient eller pasientgruppe er forsvarlig. Denne vurderingen er det som nevnt over behandlende helsepersonell og tjenesten som gjør, og jeg forventer at de oppfyller sin lovpålagte plikt til å yte forsvarlige tjenester."

Det er greit at statsråden ikke kan ta stilling i enkeltsaker, men her er det snakk om pasienter som har fått en sykdom etter et visst tidspunkt og som dermed ikke får tilgang på livreddende, tilgjengelig medisin, stikk i strid med faglige råd.
Statsråden presiserer at det er behandlende helsepersonell som skal vurdere hvorvidt helsehjelpen som tilbys en pasient eller pasientgruppe er forsvarlig. Det er jeg helt enig i, men her sier jo behandlende helsepersonell selv at tilbudet til disse pasientene er "totalt medisinsk uforsvarlig". Behandlende helsepersonell står i en fortvilet situasjon, fordi de ikke får lov til å tilby sine pasienter livreddende behandling. Samtidig får pasienter som har fått sykdommen før 22. september 2022 medisin. Dette er en ekstrem forskjellsbehandling, som er uholdbar både for pasienter og behandlere.
Statsråden skriver at hun forventer at behandlende helsepersonell oppfyller sin lovpålagte plikt til å yte forsvarlige helsetjenester. I et slikt svar hopper statsråden fullstendig bukk over at i dette tilfellet så har ikke behandlende helsepersonell mulighet til å gjøre jobben sin, fordi de ikke får tilby behandlingen som kan redde pasientens liv.
Når man har slike situasjoner hvor pasienter ikke får tilgang til tilgjengelige, livreddende medisiner, er det et klart brudd med retten til forsvarlig helsehjelp. Derfor ber jeg statsråden presisere hva som er viktigst. Prioriteringskriteriene, eller pasientenes rett til forsvarlig helsehjelp.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Stortingsrepresentant Bård Hoksrud legger i sitt spørsmål til grunn at pasientene i det konkrete tilfellet som det vises til, ikke får oppfylt sin rett til nødvendige helsehjelp. Som jeg pekte på i mitt svar av 9. juni 2023 til nevnte stortingsrepresentant, har pasienter som har rett til nødvendig spesialisthelsetjenester, rett til helsehjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell vurdering av behov.
Det er behandlende helsepersonell som tar stilling til om pasienten har krav på nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, og som foretar den individuelle vurderingen av hva slags behandling som skal tilbys den enkelte pasient innenfor det tilbudet som er gjort tilgjengelig i spesialisthelsetjenesten. Det er helseforetakene som avgjør hva som skal være tilgjengelig av tilbud i tjenesten, ofte gjennom beslutninger i systemet for Nye metoder.
Retten til nødvendig spesialisthelsetjeneste knytter seg ikke til enhver ny type behandling. Prioritering vil måtte finne sted uansett, i enhver helsetjeneste, gitt en begrenset ressursramme. Det er i tråd med dette at Stortinget har sluttet seg til et sett av prinsipper for prioritering som skal anvendes i helsetjenesten og bidra til åpen og rettferdig prioritering.
Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp har krav på forsvarlig helsehjelp. Kravet om forsvarlighet skal også ligge til grunn for innretningen av tjenestetilbudet som de regionale helseforetakene har ansvar for.
Den enkelte pasient har likevel krav på en individuell vurdering av hva som er forsvarlig behandling for vedkommende. I denne vurderingen må alle relevante forhold tas i betraktning. Dersom det foreligger særskilte forhold ved den enkelte pasient som innebærer at den tilgjengelige behandlingen ikke kan anses som forsvarlig, må helsepersonellet vurdere alternative behandlingstilbud. Forsvarlig behandling kan også omfatte symptomatisk behandling, dvs. behandling av symptomer i motsetning til behandling av selve sykdommen.
Oppsummert betyr dette at pasienter ikke har krav på en bestemt type behandling selv om den behandlingen vil være til nytte for pasienten. En forutsetning for dette er at det finnes et tilgjengelig behandlingstilbud som er forsvarlig. Det er spesialisthelsetjenesten som avgjør hva slags behandling den enkelte pasient skal tilbys, men behandlingen skal være forsvarlig.
Jeg kan ikke uttale meg om det behandlingstilbudet en enkelt pasient eller pasientgruppe tilbys er forsvarlig eller ikke, annet enn at det selvfølgelig er krevende situasjoner for de pasientene som står i dette. Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven at det er statsforvalteren som er klageinstans dersom pasienter mener at deres rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten ikke er oppfylt.