Skriftlig spørsmål fra Linda Hofstad Helleland (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2498 (2022-2023)
Innlevert: 09.06.2023
Sendt: 12.06.2023
Besvart: 16.06.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Linda Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda Hofstad Helleland (H): 1 200 tidligere fast ansatte bygningsarbeidere i Oslo står nå uten inntekt og jobb som følge regjeringens ideologiske eksperiment.
Vil statsråden ta dette innover seg, og revurdere forbudet mot innleie?

Begrunnelse

Tall Aftenposten har innhentet viser at 1 300 fast ansatte bygningsarbeidere har mistet jobben bare i forbudssonen i Oslo, Viken og tidligere Vestfold etter at regjeringens innleieforbud trådte i kraft 1. april. Flere av disse var organisert i Oslo Bygningsarbeiderforening som gjennom LO og Fellesforbundet tok initiativ til regjeringens forbud. Påstanden var at de skulle få fast ansettelse hos entreprenørene da forbudet ble innført. Resultatet ser vi nå, kun en av ti har fått jobb. Fortsatt er 1 200 uten jobb, og det forventes at mange flere vil miste jobben sin etter 1. juli. Hele begrunnelsen bak forbudet er tuftet på ideologi og gale forutsetninger om hvordan byggebransjen faktisk fungerer. Bygg- og entreprenørbransjen jobber prosjektbasert og er derfor avhengig av fleksibilitet. Spesielt gjelder det for de mindre selskapene. Bemanningsselskapene er pålagt å gi samme lønn til sine medarbeidere som kunden gir til sine egne, og kunne tidligere tilby mange av bygningsarbeiderne fast jobb før forbudet. Forutsetningene for forbudet har altså vist seg å være helt feil, og tilsynelatende er regjeringen fult klar over det siden det er gjort unntak for egne kjernevelgere i landbruket.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Etter forslag fra regjeringen har Stortinget besluttet innstramminger i regelverket om innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak. Formålet med lovendringene om innleie er å bygge opp under hovedregelen i arbeidslivet om faste og direkte ansettelser i et topartsforhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Innleie fra bemanningsforetak innebærer en trepartsrelasjon, som samsvarer dårlig med de sentrale reguleringene av vårt arbeidsliv. Omfattende bruk av innleie, slik en har sett i deler av byggenæringen, kan bidra til å undergrave sentrale elementer i den norske arbeidslivsmodellen. Etter regjeringens vurdering var det nødvendig å endre loven for å legge tydeligere til rette for faste og direkte ansettelser. Jeg viser til nærmere omtale i Prop. 131 L (2021-2022).
I samarbeid med partene i arbeidslivet er det satt i gang en følgeevaluering for blant annet å kartlegge om arbeidstakere i større grad oppnår fast ansettelse i virksomhetene der det er blitt benyttet innleie. Utviklingen må måles over tid. De første resultatene fra denne kartleggingen legges fram mot slutten av 2024.
Etter avtale med Arbeids- og inkluderingsdepartementet har Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeidet egen statistikk over antall jobber i næringen utleie av arbeidskraft. De første tallene ble publisert i slutten av mai og vil bli oppdatert hvert kvartal framover. Som en del av oppdraget skal SSB også følge personer som slutter i utleienæringen og se på hvilke næringer de går til eller om de går ut av arbeidsmarkedet. Dette bidrar til mer presis informasjon om utviklingen i sysselsetting og aktivitet i næringen.
SSBs tall viser så langt at antallet arbeidstakere ansatt i bemanningsforetak var om lag uendret i første kvartal 2023 sammenlignet med samme periode i fjor. Ifølge SSB har Viken og Oslo vært to av de fylkene der flest byggearbeidere fra utleienæringen hadde sitt arbeidssted. Totalt var det over 2 200 slike jobber med arbeidssted i disse fylkene i første kvartal 2023. Det var imidlertid 700 færre jobber enn i første kvartal 2022.
Regjeringen er opptatt av å følge med på utviklingen i bruken av innleie og i hvilken grad det skjer endringer i samsvar med målsettingene for regelverksendringene. Når det gjelder byggenæringen særskilt, vil behovet for arbeidskraft bli påvirket av mange faktorer, slik som den generelle kostnadsutviklingen og utviklingen i etterspørsel, tilgang og pris på ulike innsatsfaktorer og reguleringer innen blant annet plan og bygning. Når det gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser om inn- og utleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak trådte de vedtatte endringene i kraft 1. april, med en overgangsordning fram til 1. juli i år. Virksomhetene må forholde seg til dette, som til annet gjeldende regelverk.