Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2500 (2022-2023)
Innlevert: 11.06.2023
Sendt: 12.06.2023
Besvart: 20.06.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): I Sverige, i hovedstadsområdet ble 7 personer skutt på under 24 timer. Kriminaliteten er utenfor politiets kontroll i over 60 områder i Sverige. Vi ser en negativ utvikling i Norge også, hvor ungdomsmiljøene blir stadig råere og mer voldelig. I Sverige ble dette bagatellisert og forsøkt bortforklart, med konsekvens at de sliter enormt i dag.
Kan statsråden avklare hvordan norske justismyndigheter jobber for å stoppe denne negative utviklingen og om statsråden og departementet evner å ta lærdom av svenskenes mange feil?

Begrunnelse

Justispolitisk er Sverige på mange vis en branntomt i dag. Ikke et lys i Europa som svensk innvandringspolitikk ble karakterisert som av SVs tidligere leder i 2015.
Storstilt ukontrollert innvandring har medført enorme utfordringer, integrasjonsproblemer, arbeidsledighet, sosiale kostnader, parallelle samfunn og en stor økning i kriminalitet og vold. Kombinert med naiv justispolitikk som i aller høyeste grad ivaretar de kriminelle framfor ofre og lovlydige, og med minimalt fokus på samfunnets beste, så får man problemer.
Vi ser negativ utvikling i Norge også, hvor Svenske tilstander holder på å materialisere seg flere steder. Dette bør statsråden og regjeringen få med seg og agere på.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Kriminalitetsnivået i Norge er lavt sammenlignet med en rekke andre land i Europa. Hovedtallene viser en vesentlig nedgang i barne- og ungdomskriminaliteten helt tilbake til 1990-tallet.
Mens det store flertallet av barn og unge er lovlydige, og sjeldent eller aldri er i kontakt med aktører i straffesakskjeden, er det en liten gruppe ungdommer som begår alvorlig og gjentatt kriminalitet.
Siktelser mot personer under 18 år har siden 2011 gått ned, men det er noe økning for lovbruddsgruppen vold og mishandling, blant annet i siktelser for trusler og kroppskrenkelser. Når det gjelder voldslovbrudd viser det seg at mye av dette dreier seg om slåssing mellom ungdommer og ungdomsgjenger.
Jeg er godt kjent med at det i Sverige har vært en negativ utvikling i den alvorlige kriminaliteten og at det vært en økning i dødelig vold med skytevåpen. Økningen har en sterk sammenheng med kriminelle miljøer i utsatte områder. I 2020 registrerte svensk politi 366 skadehendelser, med totalt 47 drepte og 117 skadde. Til sammenligning ble fire personer drept ved bruk av skytevåpen i Norge i 2022.
Situasjonen i Norge er annerledes enn situasjonen i Sverige, og regjeringen tar ungdoms- og gjengkriminalitet på største alvor. Noe av det første regjeringen gjorde da vi tiltrådte i 2021 var å styrke politiet med 200 millioner kroner. 40 millioner av disse gikk til å bekjempe organisert kriminalitet og gjengkriminalitet i Oslo som blant annet ble brukt til mer uniformert personell i lokalmiljøene. Økningen på 200 millioner kroner er en varig styrking av politiets driftsbudsjett. Dette har særlig gått til å sikre gode og tilgjengelige polititjenester i hele landet.
Regjeringen arbeider også med en lokalpolitiplan som innebærer etablering av flere nye tjenestesteder, bl.a. på Mortensrud i Oslo. Formålet er å sikre trygghet og tilgjengelige tjenester for folk i hele landet. Det er og vil bli etablert eget nabolagspoliti på henholdsvis Tøyen og Grønland i Oslo. Det er viktig at politiet er til stede i lokalsamfunnene og ungdomsmiljøene, ikke minst for å forebygge kriminalitet.
Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med å forbedre straffereaksjonene for ungdom og har hatt forslag til lovendringer på høring som nå følges opp. Forslagene skal bidra til at reaksjonene fungerer bedre etter formålet, og skal blant annet føre til raskere iverksettelse, større fleksibilitet og bedre bruddhåndtering, samtidig som ungdommens rettssikkerhet ivaretas på en god måte. Vi skal ha tydelige reaksjoner som hjelper barn og unge tilbake til et kriminalitetsfritt liv, og til en situasjon der de kan bruke ressursene sine til beste både for seg selv og samfunnet.
Barn og unge som begår kriminalitet lever ofte i familier med store levekårsutfordringer. Regjeringens områdesatsinger i storbyer skal bidra til bedre miljø, boforhold og levekår i byområder med store levekårsutfordringer. Satsingene er et samarbeid mellom stat og kommune, som ser flere virkemidler i sammenheng og bidrar til mer effektiv bruk av statlige og kommunale midler.
Ap- Sp- regjeringen har videre foreslått den største satsningen på politiet i et revidert nasjonalbudsjett som vi kjenner til. På fredag ble vårt forslag til revidert nasjonalt budsjett vedtatt i Stortinget og politiet får derfor 550 millioner kroner mer i 2023. Dette er midler som skal brukes for å sikre et sterkt og tilstedeværende politi i hele Norge.