Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2501 (2022-2023)
Innlevert: 11.06.2023
Sendt: 12.06.2023
Besvart: 19.06.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Søndag 11. juni måtte kraftselskapene betale for eksport av strøm til UK i tre timer.
Kunne vannet blitt holdt igjen magasinene i stedet, og hvis ikke, var er grunnen til at det ble eksportert og at man måtte betale for eksporten?

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Det har vært noen korte perioder de siste ukene der det har vært negativ kraftpris i Sør-Norge. Dette skyldes en kombinasjon av lavt forbruk og mye uregulerbar kraftproduksjon, fra både elvekraft og vind. I tillegg har det i disse periodene vært import fra utlandet, blant annet fra Tyskland og Nederland, på grunn av høy uregulerbar kraftproduksjon også der. Negativ pris oppstår fordi det er overproduksjon samlet sett. Dette betyr at produsentene «må betale for å produsere» i disse timene. Dette gjelder uansett hva kraften i disse timene blir brukt til, innenlandsk forbruk eller eksport over utenlandskablene.
I de aktuelle timene på søndag 11. juni var det eksport til Storbritannia. Dersom en ikke hadde hatt denne eksportmuligheten kunne prisene i Sør-Norge vært enda mer negative og produsentene måtte da betalt enda mer for å produsere i disse timene.
I perioder med negativ pris vil vannkraftprodusenter med magasin ha insentiv til å stoppe eller redusere sin kraftproduksjon så mye som mulig. Samtidig bidrar opprinnelsesgarantier til at produsenter med uregulerbar produksjon kan ha insentiver til å produsere selv om prisene er negative.
Flyt over utenlandsforbindelsene gir også flaskehalsinntekter, som er handlet volum multiplisert med prisforskjellen mellom landene. Disse inntektene tilfaller eierne av forbindelsene. På norsk side er dette Statnett.