Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2508 (2022-2023)
Innlevert: 11.06.2023
Sendt: 12.06.2023
Besvart: 19.06.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Når ble Norsk handicapforbund og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon informert om at universell utforming ikke var et absolutt krav til nye fjerntog, og skjedde det før anbudet ble lyst ut slik at de fikk mulighet til å komme med innsigelser til beslutningen?

Begrunnelse

Samferdselsministeren har i skriftlige svar til flere stortingsrepresentanter de siste ukene beskrevet prosessen rundt anbudsutlysningen for anskaffelse av nye fjerntog.
Norske Tog skal selv ha gjennomført markedsanalyser, for deretter å beslutte at det ikke skulle stilles et absolutt krav om trinnfri adkomst i utlysningen.
Imidlertid er flere spørsmål og detaljer i prosessen ikke redegjort om. Det gjelder blant annet spørsmålet om når de store organisasjonene som representerer funksjonshemmede, ble gjort kjent med avgjørelsen.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Forut for anskaffelsen av nye fjerntog har Jernbanedirektoratet utført en konseptvalgutredning med bred involvering av ulike brukergrupper. Norske tog har i tråd med anskaffelsesregelverket gjennomført markedsanalyser for å få oversikt over hvilke typer tog markedet kan levere for den tiltenkte bruken. Tog som trafikkerer lange strekninger, har andre krav til komfort og utrustning enn lokaltog. Derfor er hensynet til innvendig utforming og tilgjengelighet tillagt stor vekt. Dette er i tråd med innspill fra brukerorganisasjonene som deltar i Toggruppa for universell utforming. Togene skal ha sovekupeer, serveringsvogn, arbeidsplasser osv. og samtidig tåle tøffe norske forhold ved kjøring i høyfjellet på vinterstid osv. Dette legger en del tekniske premisser for utformingen av toget, særlig plassering av hjul, understell og nødvendig teknisk utstyr, slik at gulvhøyden ved dørene må være høyere.
Togprodusentenes respons, samt påfølgende anbudsrunde, viser ifølge Norske tog at markedet for denne type fjerntog er begrenset. I kravspesifikasjonen til Norske tog, basert på Jernbanedirektoratets oppdragsbeskrivelse, har det ligget inne krav om best mulig tilgjengelighet for alle reisende. Ingen togprodusenter leverte tilbud om tog med trinnfri adkomst. Dette betyr at Norske tog måtte velge en togtype som medfører at en del personer med funksjonsnedsettelse må benytte rampe/heis for på- og avstigning.
Det ble avholdt et innspillsmøte med brukerorganisasjonene i Toggruppa 2. oktober 2019. Dette er et brukermedvirkningsforum som ledes av Jernbanedirektoratet på vegne av Samferdselsdepartementet. Toggruppa har vært hovedarena for samhandling og kommunikasjon mellom brukerorganisasjonene (herunder Norsk handikapforbund, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon), Jernbanedirektoratet, Norske tog, togoperatørene, m.fl. Det ble i dette møtet ikke fremmet krav om trinnløs adkomst til toget, utover at det må sikres trygg og behagelig på- og avstigning til flere plattformhøyder.
Norske tog sendte kravspesifikasjonen på høring 30. juni 2021 til Toggruppa. Her kommer det frem at trinnløs adkomst ikke er et krav til anskaffelsen. I forkant av høringsfristen 15. august 2021 ble det 13. august 2021 avhold et møte for å gjennomgå fortrukne løsninger for universell utforming. Det kom ikke innsigelser under dette møtet og i høringsuttalelser fra brukerorganisasjonene til Norske tog sitt forslag til kravspesifikasjon. Konkurransegrunnlaget med kravspesifikasjon gikk ut i markedet 28. oktober 2021.
Diskusjonen om universell utforming av nye fjerntog har i stor grad omhandlet at togene ikke har trinnfri adkomst. Tog med trinnfri adkomst gir i seg selv ikke en universelt utformet transporttjeneste. Det er i dag varierende høyde og utforming på de 335 stasjonene i Norge, og kostnadene ved å oppgradere alle plattformene som fjerntogene stanser ved til standard plattformhøyde er svært høye. Stadig flere stasjoner blir oppgradert for å kunne tilby en universelt utformet transporttjeneste. Det gjenstår fortsatt et betydelig arbeid med stasjonsoppgraderinger for å tilby dette i hele landet.
Fjerntogene skal betjene mange forskjellige kundesegmenter, og behovene varierer på strekningene fjerntogene skal trafikkere. Personer med funksjonsnedsettelse representerer en stor gruppe med ulike behov. Foruten personer som benytter seg av rullestol, snakker vi om blant annet synshemmede, hørselshemmede og personer med kognitiv svikt. Disse vil ha andre behov enn personer som benytter seg av rullestol, for eksempel knyttet til informasjon og service. Ikke alle personer med kognitiv svikt vil ha et ønske eller behov om tilgang til hele toget. Enkelte eldre med vanskeligheter for å bevege seg er avhengige av at det er kort vei til for eksempel toalett og bistrovogn.
Jeg er opptatt av at alle skal ha god tilgang til jernbanetjenestene, og løsningene for assistanse for på- og avstigning må fungere tilfredsstillende for de aktuelle brukergruppene. Dette vil jeg som tidligere nevnt på tilsvarende spørsmål følge opp videre, både i styringen av virksomhetene i jernbanesektoren og i dialog med brukerorganisasjonene. Norske tog skal nå sammen med leverandøren gjennom en designfase der de siste tilpasninger og justeringer foregår før toget settes i produksjon. I denne fasen vil brukerorganisasjonene i Toggruppa for universell utforming naturligvis bli invitert til å delta. Jeg har i møte 23. mai med Norske tog og Jernbanedirektoratet fått bekreftet at de vil ta størst mulig hensyn til brukerorganisasjonenes ønsker og behov slik at løsningene er så nært opp til målet om universelt utformede transporttjenester som mulig.