Dag-Inge Ulstein (KrF): Mener justisministeren at Norge som part til Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel ETS nr.197 er forpliktet etter denne konvensjonens artikkel 16 (1) til å bistå norske borgere som er ofre for menneskehandel også når ofret befinner seg på territoriet til en stat som ikke er part til konvensjonen?
Begrunnelse
Ordlyden i konvensjonens artikkel 16 (1) pålegger “The Party of which a victim is a national” å legge til rette for («facilitate») at ofre for menneskehandel tilbakeføres uten utgrunnet eller urimelig opphold. Bestemmelsen stiller ikke krav om at mottakerlandet har anmodet om en slik repatriering for at hjemstaten skal hente hjem, eller tilrettelegge for at sine egne borgere som er offer for menneskehandel kommer seg tilbake til sitt hjemland. Artikkel 16 (2) i konvensjonen snakker om hvilket ansvar mottakerland har før en eventuell repatriering av ofre for menneskehandel. Denne bestemmelsen kan imidlertid ikke leses slik at den handleplikten som påhviler hjemstaten etter artikkel 16 (1), i å bistå i ofre for menneskehandel, er begrenset til å gjelde territorium til andre konvensjonsparter. Det vises her også til konvensjonens artikkel 2, som ikke inneholder noen geografisk begrensning i virkeområdet til konvensjonen. Tvert imot sier denne bestemmelsen at konvensjonen kommer til anvendelse på falle former for menneskehandel.