Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2525 (2022-2023)
Innlevert: 13.06.2023
Sendt: 13.06.2023
Besvart: 16.06.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Synes statsråden at varslingsinstituttet fungerer etter hensikten også for varslere i offentlig sektor?

Begrunnelse

Man har de senere år lest i media om varslere i offentlig sektor som ikke føler at sin rettsikkerhet blir ivaretatt. Kommunene og stat har ofte tilgang til mer og bedre ressurser, enn en enkeltperson vil kunne ta seg råd til. Representanten har blitt gjort oppmerksom på at Nesodden kommune har vært i Tingretten hele 6 ganger om varslingssaker på arbeidsplassen, der varslerne ikke har fått medhold i noen av sakene.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Jeg forstår det slik at spørsmålet blant annet har sammenheng med varslingssaker i Nesodden kommune hvor varslerne ikke har fått medhold i domstolen. Jeg kan ikke gå inn i konkrete saker, men vil understreke at det skal være trygt for alle arbeidstakere å varsle, uansett sektor.
De siste årene er det gjort flere grep for å styrke vernet av varslere i norsk arbeidsliv.
I 2016 ble det oppnevnt et offentlig utvalg, hvor også partene i arbeidslivet var representert, for å gjennomgå og vurdere varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. Varslingsutvalget fremmet forslag til lovendringer og andre tiltak for å bedre varslervernet (NOU 2018: 6), og de fleste av utvalgets forslag til lovendringer ble vedtatt av Stortinget i 2019.
Arbeidsmiljøloven slår klart fast at alle arbeidstakere har rett til å varsle, og presiserer at arbeidstakere som varsler har et vern mot gjengjeldelse. Det vil si at alle former for straff eller andre negative reaksjoner mot en arbeidstaker som varsler om kritikkverdige forhold i tråd med lovens regler er forbudt. En arbeidstaker som blir møtt med gjengjeldelse etter å ha varslet har rett til å kreve oppreisning samt erstatning for økonomisk tap uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Arbeidsgiver har videre en plikt til å sørge for at et varsel blir undersøkt innen rimelig tid, i tillegg til en særlig plikt til å påse at den som har varslet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Arbeidstilsynet, som har veiledningsansvaret for varslingsreglene, har de senere årene hatt et særlig fokus på varsling og styrket sin innsats knyttet til varslervernet. De har blant annet bygget opp en egen servicefunksjon som har spesialkompetanse om varsling, hvor arbeidstakere, arbeidsgivere, tillitsvalgte mv. kan henvende seg for å få veiledning. Arbeidstilsynet har også ledet et prosjekt med andre offentlige myndigheter for å forbedre deres innsats som varslingsmottakere. Det er blant annet utarbeidet felles retningslinjer for hvordan offentlige myndigheter skal motta og håndtere varsler.
Fra 1. juli 2021 fikk Diskrimineringsnemnda myndighet til å behandle saker om gjengjeldelse etter varsling i arbeidslivet. Dette gjør det enklere og rimeligere for arbeidstakere som mener at de har blitt gjengjeldt etter varsling å få behandlet sin sak, og skal bidra til at gjengjeldelsesvernet blir mer effektivt.
Det er viktig at arbeidstakere (både i privat og offentlig sektor) tør å si ifra om kritikkverdige forhold på sin arbeidsplass og at de som varsler har et godt vern. Det er relativt kort tid siden lovendringene og de øvrige tiltakene som er gjort for å styrke varslervernet kom til, og de må få tid til å virke. Jeg vil imidlertid følge med på utviklingen på dette området videre fremover.