Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2528 (2022-2023)
Innlevert: 13.06.2023
Sendt: 14.06.2023
Besvart: 21.06.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Stortinget vedtok med virkning fra 2019 å endre regelverket om stønad til gruppe 2- bil (kassebil) til også å omfatte personer med tidvis utagerende atferd. Signaler fra pårørende tyder på at denne endringen oppleves som lite reell og at praktiseringen av regelverket er betydelig strengere enn det som var lovgivers intensjon med regelendringen.
Vil statsråden ta en gjennomgang av praktiseringen av regelverket med aktuelle brukerorganisasjoner og forvaltningen, med sikte på å justere praksis mer i samsvar med lovgivers intensjon?

Begrunnelse

Gruppen av barn, ungdom og voksne denne regelendringen skulle omfatte er relativ marginal og omfatter ei gruppe som vil ha behov for omfattende hjelp hele livet. Dette er som oftest personer betydelig grad av psykisk utviklingshemning ofte i kombinasjon med andre diagnoser som eksempelvis autisme. Personer som i en del tilfeller kan utagere og som det kan være krevende å ramme inn. Disse vil også som passasjerer i bil utgjøre en betydelig risikofaktor hva trafikksikkerhet angår og vil kunne utgjøre en fare for bilfører og medpassasjerer.
Etter regelendringen var det meningen at nettopp denne gruppen skulle kunne søke å få innvilget kassebil av hensyn til trafikksikkerhet.
Det skulle vise seg å bli svært vanskelig for mange. Både pårørende, hjelpeapparat og enkelte kommuner har forsøkt, stort sett uten hell. Noen få har etter opptil flere år med søknader, avslag og anker fått innvilget stønad til bil.
Argumentene som går igjen, er at disse brukerne likegodt kan skjermes ved innstallering av pleksiglass, og at man må prøve ut dette først. Et argument som oppleves som krevende både med hensyn til verdighet, men også trafikksikkerhet. Hvis det oppstår en trafikkulykke, kan en slik innramming, gjøre det ekstra vanskelig.
Avslagene på søknad om bil fra NAV inneholder også pålegg om tvangsbruk, noe som ellers er strengt regulert i annen lovgivingen. Enkelte kommuner får til svar at de må sitte og holde brukeren fast i baksete og at to ansatte må sitte bak i bilen, en på hver side av brukeren.
Mange av disse barna, ungdommene og voksne bor også hjemme og skal kunne leve frie og verdige liv. Få familier har en slik mulighet å være tre i en bil for å kjøre til og fra barnehage, skole, hjem, avlasting, bolig, lege, butikk og andre steder de ferdes. Det har heller ikke kommunen ressurser til. Ved å påtvinge ansatte/pårørende til å utøve tvang er ikke dette bare svært krenkende for den det gjelder, men setter hjelperne i en etisk og faglig uholdbar situasjon. Dette vil for øvrig i neste omgang trigge utagering og bidra til økt trafikksikkerhetsrisiko.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Det ble i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av 20. november 2018 bestemt at ordningen for stønad til bil i gruppe 2 (oftest kassebiler) skulle utvides til også å omfatte brukere som er avhengig av spesialtilpasset bil som følge av tidvis utagerende atferd, jf. Innst. 15 S (2018– 2019). Bevilgningen under kap. 2661, post 74 ble økt med 32 mill. kroner i Statsbudsjettet 2019 til dette formålet.
Endringen ble initiert av anmodningsvedtak nr. 1012, 15. juni 2018:

«Stortinget ber regjeringen snarligst, og senest i samband med budsjettet for 2019, vurdere om rett til bilstøtte klasse 2 også bør gis til mennesker som ikke har sterkt begrenset gangfunksjon, men som av andre grunner, for eksempel utviklingshemming med tidvis utagerende atferd, er avhengige av tilrettelagt bil.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 85 S (2017–2018), Innst. 400 S (2017–2018).
Fra og med 1.1.2019 ble derfor forskrift av 7. mars 2003 nr. 290 om stønad til motorkjøretøy eller annet transportmiddel (bilstønadforskriften) § 2 fjerde ledd utvidet til å omfatte

«medlemmer som grunnet utagerende adferd må skjermes fra førermiljøet i bilen av trafikksikkerhetshensyn».

Før dette var bil i gruppe 2 forbeholdt medlemmer som ikke er i stand til å komme seg inn og ut av bil uten å benytte heis eller rampe eller som har sterkt begrenset gangfunksjon.
I denne saken foreligger det ikke særlige forarbeider eller forutgående høringsrunder som kan gi nærmere veiledning om lovgivers intensjon for saksbehandlerne utover ordlyden i anmodningsvedtaket og forskriften. Arbeids- og velferdsdirektoratet fulgte opp endringen i bilstønadforskriften i sine retningslinjer (rundskriv til bilstønadforskriften (R10-07H)):
Fra og med 1.1.2019 ble forskriftens § 2, 4. ledd utvidet til også å gjelde «medlemmer som grunnet utagerende adferd må skjermes fra førermiljøet i bilen av trafikksikkerhetshensyn». Det medfører at det kan gis stønad til en bil i gruppe 2, selv om vedkommende ikke er avhengig av å stige inn og ut av bilen med heis eller rampe eller har en sterkt begrenset gangfunksjon. Det er en forutsetning at det er nødvendig med en bil i gruppe 2, jf. nødvendighetskriteriet i folketrygdloven § 10-6. Den utagerende adferden må være så betydelig at medlemmet må skjermes fra førermiljøet i bilen av trafikksikkerhetsmessige hensyn og at det av den grunn er behov for en større bil. For eksempel kan vedtak om bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 eller bemanningssituasjonen rundt bruker ved transport være momenter i denne vurderingen.
Ved vurderingen av om nødvendighetsvilkåret for gruppe 2 er oppfylt for personer med utagerende adferd, har Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyst meg om at det tas utgangspunkt i hva som er en egnet bil i den konkrete situasjonen. Dette er en vanskelig vurdering, og utfallet beror blant annet på hvordan den utagerende adferden arter seg. I denne vurderingen må det gjøres en avveining av hvilke tiltak som er nødvendig for å ivareta trafikksikkerheten opp mot hvor inngripende det aktuelle tiltaket er for medlemmet. Dersom medlemmets transportbehov kan dekkes på forsvarlig måte i en egnet personbil, vil det ikke være nødvendig med en spesialtilpasset kassebil.
Etaten har sett enkelte problemstillinger knyttet til fortolkningen av bestemmelsen. Disse vil nå vil bli gjennomgått for å se om det er behov for å gjøre ytterligere avklaringer i rundskrivet for å sikre at praksis er i henhold til intensjonen med regelverket.