Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2537 (2022-2023)
Innlevert: 14.06.2023
Sendt: 14.06.2023
Besvart: 22.06.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Fredag 9. juni åpnet batteriselskapet Morrow sitt forskningssenter i Grimstad, i samarbeid med UiA. 70 batteriforskere skal ha sitt arbeidssted her og utvikle fremtidige batteriløsninger for salg til Europa. Morrow holder i dag på med bygging av første trinn av sin batterifabrikk i Arendal, i Eyde Energipark. Store støtteordninger i USA og andre land gjør det vanskelig å konkurrere på like vilkår.
Kan statsråden avklare om regjeringen planlegger å komme med noen risikoavlastende tiltak, ev. hvilke, og når de kan forventes?

Begrunnelse

Batteriprosjektene Freyr og Corvus har begge truet med å trappe ned eller droppe fabrikkbygging i Norge om ikke staten bidrar mer. De oppgir amerikanernes IRA pakke som årsak, da de kan få mer støtte ved flytting til USA.
Amerikanernes Inflation Reduction Act (IRA), gir svært gunstige betingelser for grønne prosjekter, og flere prosjekter i Norge har dermed slitt med å regne videre utvikling av prosjektene hjem i Norge.
Morrow ber ikke om statsstøtte og subsidier som andre aktører har gjort, men at regjeringen og staten bidrar med forutsigbare rammevilkår, fleksibilitet, risikoavlastning, finansieringsordninger, evnt. skattetiltak.
Regjeringen har store planer for grønt industriløft og at hele Norge skal eksportere. Enn så lenge er dette først og fremst synlig i festtaler, og ikke så mye i praktisk politikk og tiltak.
Når alle trinn av hele Morrows fabrikk står ferdig kan sysselsettingen være opp mot 2500 personer, noe som er veldig mye for Arendal, og Agder, som sliter med levekårsutfordringer.
Ut fra den voldsomme konkurransen norske aktører møter fra utenlandske risikoavlastnings og støttetiltak, så er det interessant å høre om regjeringen planlegger å møte dette, og hvordan.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: USAs Inflation Reduction Act og EUs Net Zero Industri Act med tilhørende Critical Raw Materials Act vil sette større fart på grønn omstilling og utvide markedene for grønne produkter. Siden USA er et av landene i verden med størst utslipp, både totalt og per innbygger, er det positivt at amerikanerne nå innfører tiltak som bidrar til å bekjempe klimaendringene. Samtidig kan dette utfordre konkurransekraften til enkelte avgrensede, mindre modne norske næringer. Usikkerhet om relative rammevilkår og lønnsomhet kan sette prosjekter på vent og på kort sikt gjøre det mer krevende å skaffe kapital til realisering av grønne prosjekter i Norge. Dette er noe regjeringen tar på alvor.
Verdikjeden for batterier er høyt prioritert av denne regjeringen. Batterier er pekt ut som et av syv særlige innsatsområder i veikartet for grønt industriløft, som vi lanserte i fjor sommer. Det er imidlertid viktig å understreke at Norge ikke starter på null. I veikartet, som ble lansert før IRA, har regjeringen foreslått 100 tiltak som skal bidra til å øke investeringene i grønne verdikjeder. I forlengelsen av Grønt industriløft lanserte vi Norges batteristrategi med ti grep for bærekraftig industrialisering, som i sum skal være kraftfulle nok til å tiltrekke privat kapital som må til for å etablere fabrikker langs hele batteriverdikjeden i Norge. Hele verden etterspør mer fornybar kraft og grønn teknologi, og Norge er godt posisjonert til å bidra gjennom vår omfattende erfaring med produksjon av fornybar kraft, elektrifisering av samfunnet, prosessindustriens materialkompetanse og offshoreaktiviteten.
Etter fremleggelsen av veikartet og batteristrategien har mye skjedd. Flere selskaper har foretatt investeringer og kommet viktige skritt videre i realiseringen av sine prosjekter i Norge, og det inngås stadig nye partnerskap mellom bedrifter i Norge og på tvers av land.
Virksomheter som ønsker å etablere seg i batteriverdikjeden har både mange av de samme behovene som næringslivet ellers, men også noen særtrekk som krever ekstra oppmerksomhet. Gjennom virkemiddelapparatet vårt kan vi bidra med risikoavlastning. Et av grepene i batteristrategien er derfor å stille opp med kapital, lån og garantier som utløser privat kapital. Blant annet har Siva investert 320 mill. kroner, sammen med Morrow, for å bygge batterifabrikk i Arendal, og Innovasjon Norge har gitt tildelinger av lån og tilskudd til både Morrow og Beyonder på til sammen 325 mill. kroner. Videre deltar vi på ministernivå som fast medlem av European Battery Alliance, som det eneste landet utenfor EU, og vi jobber med å etablere en kobling mellom ambisiøse norske batteriprosjekter og etablerte IPCEI-initiativer på feltet. Dette skaper bedre rammevilkår for norsk batteriindustri.
Den norske samfunnsmodellen kjennetegnes av høy grad av frihet, tillit og ansvar til den enkelte medarbeider, generelt høyt utdanningsnivå i befolkningen, sosial trygghet til alle og en distriktsprofil som tar hele landet i bruk gjennom et desentralisert tilbud av utdanning, velferd og infrastruktur. Dette er goder som gir høy produktivitet og en evne til å drive kontinuerlig forbedringsarbeid. Dersom norske batteriaktører lykkes med å legge seg i toppsjiktet når det gjelder effektiv produksjon, kan dette raskt overstige effekten av subsidiepakker som IRA.
Virksomheter må tenke seg godt om når det gjelder hvor de skal investere. En avgjørelse om hvor en bedrift skal bygge sin neste fabrikk skal stå seg over tid. Her spiller tidsavgrensede støttepakker som IRA en rolle, men det er ikke den eneste eller viktigste rollen, etter mitt syn.
Jeg er opptatt av å bygge langsiktig norsk konkurransekraft for de neste tiårene. Verden har endret seg, men behovet for grønn teknologi har bare blitt større. Ambisjonene våre om bærekraftige og lønnsomme arbeidsplasser for fremtiden, utslippsreduksjoner og grønn omstilling, og redusert sårbarhet i sentrale verdikjeder er uendret. Virkemidlene våre, også der hvor staten gir risikoavlastning, skal være utformet slik at de gir god konkurranse om midlene, slik at vi sikrer at det er de beste prosjektene som får støtte. Vi vurderer løpende hvordan vi best kan innrette næringspolitikken, også opp mot det som kommer fra USA og EU.