Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til statsministeren

Dokument nr. 15:2539 (2022-2023)
Innlevert: 14.06.2023
Sendt: 14.06.2023
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 21.06.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Til Nationen den 6. juni uttalte Per Vidar Kjølmoen, stortingsrepresentant og sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet, at «Høyre er i ferd med å gå langt ut mot høyre og forlate sentrum av norsk politikk, og bli et radikalt høyreparti». Jeg mener Kjølmoens uttalelser er polariserende og splittende, og at de bidrar til å slå Høyre i hartkorn med ekstremister og samfunnsnedbrytende krefter.
Står statsministeren bak budskapet fra Kjølmoen, og hvis nei, vil statsministeren beklage uttalelsene?

Begrunnelse

I en artikkel i Nationen den 6. juni gikk Per Vidar Kjølmoen, stortingsrepresentant og sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet, ut mot Høyres alternativ til jordbruksoppgjøret. I artikkelen står det at Kjølmoen beskylder Høyre «for å drive splitt og hersk, og advarer mot høyreradikale tendenser». Kjølmoen er i tillegg sitert på følgende:

«Jeg opplever at Høyre er i ferd med å gå langt ut mot høyre og forlate sentrum av norsk politikk, og bli et radikalt høyreparti».

Det følger av PSTs nasjonale trusselvurdering for 2022 at

«[y]tre høyre er en samlebetegnelse for høyreradikale og høyreekstreme ideologier og har to sentrale kjennetegn: For det første ideen om at stat og folk skal være en enhet. Grupper som ikke regnes å tilhøre denne enheten, anses som en trussel. For de andre er ytre høyre enten motstandere av demokratiet som styreform, eller så utfordrer de sentrale liberale verdier som demokratiet bygger på».

Til VG den 28. mars 2018 uttalte Støre at:

«Norge har et sterkt immunforsvar mot polarisering og fronter som står mot hverandre, men vi er ikke immune. Jeg er urolig over tegn til at vi vokser fra hverandre. Politikken kan gjøre noe med dette, men kan også forsterke frontene. Vi må føre debatter der vi snakker med hverandre, ikke bare om hverandre».

Jeg er helt enig med Støre i hans uttalelser. Nå ser vi at en fremtredende tillitsmann i Arbeiderpartiet forsøker å slå partiet Høyre i hartkorn med høyreradikale, kun fordi Høyre foreslår en inntektsvekst til bøndene på 15 % i stedet for 23 %. Det er oppsiktsvekkende, og bidrar til polarisering og et uforsonlig ordskifte. Jeg ønsker derfor å invitere statsministeren til en dialog om Kjølmoens retorikk og anklager mot Høyre.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: I Prop. 121 S (2022–2023) Endringer i statsbudsjettet 2023 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2023 m.m.) har regjeringen lagt årets jordbruksoppgjør frem for Stortinget.
I Innst. 487 S (2022–2023) viser flertallet i Næringskomiteen til at partene 5. juni 2023 ble enige om å støtte den inngåtte jordbruksavtalen. Flertallet viser blant annet til at dette vil styrke selvforsyningen i Norge, bidra til å tette inntektsgapet og sørge for at den norske bonden fremdeles kan produsere god og trygg mat over hele landet. Jordbruksavtalen har en økonomisk ramme på 4,15 mrd. kroner. Avtalen innebærer blant annet at målprisene økes med 864 mill. kroner og at bevilgningene over statsbudsjettets kap. 1150 økes med 2,9 mrd. kroner. Jordbruket gis dermed full kostnadskompensasjon fra 2023 til 2024, og det legges til rette for kronemessig lik inntektsvekst som for lønnsmottakerne. Det gis videre full kompensasjon for svikt i forutsetningene i fjorårets oppgjør, både med hensyn på inntektsutvikling fra 2021 til 2023, og større vekst i årslønn for lønnsmottakere enn prognosert i fjor. I tillegg legges det til rette for en nivåheving i inntektsmulighetene på 60 000 kroner per årsverk ut over kronemessig lik inntektsvekst som lønnsmottakerne fra 2023 til 2024. I sum utgjør økningen i inntektsmuligheter fra 2023 før oppgjør til 2024 23 pst. eller vel 110 000 kroner per årsverk.
I den samme Innstillingen har Høyre, sammen med Fremskrittspartiet, foreslått at overføringene på kap. 1150 reduseres med 1,2 mrd. kroner for 2024. Forslaget begrunnes med at det vil være uheldig å øke overføringene til landbruket så mye som oppgjøret legger opp til i en tid hvor vanlige lønnsmottakere har begrenset lønnsvekst. Partiene mener at kutt i overføringene til jordbruket vil åpne for å satse mer på andre områder. Partiene viser videre til at selv med 1,2 mrd. kroner i frigjorte midler til andre prioriteringer vil bønder, ifølge Landbruks- og matdepartementets beregninger, få en inntektsmulighet på over 16 pst., som er tre ganger det ordinære lønnsoppgjøret.
Som statsråd er det ikke min rolle å felle noen dom over et sitat en stortingsrepresentant har gitt til en avis i forbindelse med en sak som ble behandlet i Stortinget. Spørsmålsstiller har valgt å kun gjengi deler av sitatet til stortingsrepresentant Kjølmoen. På et generelt grunnlag vil jeg framholde at jeg mener at alle har et ansvar for å behandle hverandre med respekt og bidra til et nøkternt og ansvarlig politisk ordskifte. Jeg vil oppfordre alle på tvers av de politiske skillelinjene å bidra til en sunn politisk debatt.