Tobias Drevland Lund (R): Står statsråden fast ved at UDIs praksisbeskrivelse gir grunnlag for å si noe om forvaltningens praksis er i tråd med Stortingets intensjon, og fastholder statsråden at det ikke er behov for å instruere UDI om praktiseringen av statsborgerloven § 26 fjerde ledd?
Begrunnelse
I svaret på skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:2424 (2022-2023) uttaler statsråden følgende:
«UDI opplyser også at helsemessige utfordringer inngår som ett av momentene i forholdsmessighetsvurdering som taler mot å tilbakekalle norsk statsborgerskap. Med utgangspunkt i UDIs praksisredegjørelse, finner jeg ikke at det er behov for å instruere UDI om forståelsen av statsborgerloven § 26 fjerde ledd».
I den offentlig tilgjengelige versjonen av UDIs praksisredegjørelse, hvor deler er sladdet, nevnes ikke om eller hvordan helseanførsler skal vektlegges i forholdsmessighetsvurderingen. UDIs praksisredegjørelse er heller ikke generelt et egnet grunnlag for å si noe om utlendingsforvaltningens praksis er i tråd med Stortingets intensjon. Som det fremgår av redegjørelsen s. 11, er 94 av UDIs 136 vedtak oversendt Utlendingsnemnda til klagebehandling. UDIs vedtak gir derfor ikke uttrykk for utlendingsforvaltningens praksis. UNE har omgjort en ikke ubetydelig andel av sakene og UDIs vedtak gir derfor et upresist bilde av situasjonen. Statsråden må derfor uttale seg om praksis basert på Utlendingsnemndas (UNE) praksisredegjørelse. I UNEs praksisnotat tydeliggjøres det at forvaltningen ikke vektlegger helseanførsler i forholdsmessighetsvurderingen. I avsnitt 6.8.1 om helseanførsler fremgår følgende: «I flere saker har klagerne anført at de har både psykiske og/eller fysiske helseproblemer. I de aller fleste sakene hvor dette var anført har UNE ikke lagt vekt på slike anførsler i selve saken om tilbakekall av statsborgerskap.» Oslo tingrett har slått fast at forvaltningen ikke har foretatt en tilstrekkelig bred forholdsmessighetsvurdering og påpeker, i motsetning til det som fremgår av UNEs praksisredegjørelse, blant annet at helsesituasjonen er relevant: «Slik retten vurderer rettskildebildet, skal det foretas en bred vurdering. Det har gjort, må holdes opp mot hans tilknytning til Norge, og i denne vurderingen kan retten legge vekt på en rekke momenter. Dersom lovgiver hadde ment at det ikke skulle legges vekt på visse individuelle forhold, som helse og økonomiske konsekvenser, ville dette etter rettens syn fremkommet eksplisitt av forarbeidene». Dersom dommen fra Oslo tingrett blir rettskraftig, vil det bety at UNEs praksis ikke er i tråd med stortingets intensjon.