Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2556 (2022-2023)
Innlevert: 15.06.2023
Sendt: 16.06.2023
Besvart: 27.06.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): I Sannhets- og Forsoningskommisjonens rapport, kapittel 20.5.1, kommer det frem at Statnett benytter seg av standardkontrakter om avbøtende tiltak som inneholder en betingelse om at reinbeitedistriktet ikke skal forsøke å hindre gjennomføring eller igangsetting av arbeidene. Slike kontrakter er etisk svært betenkelig og sannsynligvis ulovlige.
Hvor mange slike kontrakter har Statnett inngått med reindriftssamer de siste ti årene, og vil statsråden foreta seg noe for å stanse praksisen?

Begrunnelse

I rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen kapittel 20.5.1 Avtaler om frasigelse av rett til å hindre gjennomføring, kommer det fram at Statnett har benyttet seg av lovstridige standardkontrakter i forhandlinger med reindriftssamene. Standardkontraktene inneholder en klausul som fratar reindriftssamen å rettslig forsøke å hindre gjennomføring eller igangsetting av anleggsarbeidene, for eksempel gjennom å angripe gyldigheten knyttet til prosjektet for domstolene. I praksis betyr dette at reindriftssamer som tar imot avbøtende tiltak som erstatning, må godta inngrepet, uavhengig av om de mener det kan være lovstridig, for å få erstatningen som Statnett tilbyr.
På grunn av de historiske overgrepene mot den samiske befolkningen og i tillegg det svært asymmetriske maktforholdet mellom Staten og Statnett på den ene siden, og reindriftssamene på den andre siden, er bruken av slike kontrakter etisk sett svært betenkelig. I tillegg kan det være ulovlig og i strid med urfolks rettigheter.
Ifølge kommisjonens rapport har distrikt 37 Skárfvággi klaget dette forholdet inn for OED. OED behandlet klagen i 2017 og ga reinbeitedistriktet medhold, der det presiseres at Statnetts plikt til å forhandle med reinbeitedistriktene om avbøtende tiltak gjelder uavhengig av om distriktet ønsker en rettslig prøving av konsesjonsvedtakets gyldighet. OED peker videre på at Statnetts klausul om å frasi seg retten til å forsøke å hindre gjennomføringen ikke er i samsvar med konsesjonsvilkårene.
Det fremgår videre av rapporten fra kommisjonen at Statnett har fortsatt å stille dette kravet overfor alle de 41 reindriftspartene som blir berørt av kraftlinjen fra Ofoten/Ufuohttá til Skaidi/Skáidi ved Hammerfest også etter 2017, og 25 reindriftsparter har skrevet under på slike avtaler.
Det er uklart om kontrakter som har som betingelse for erstatning at reindriftssamer frasier seg retten til å prøve gyldigheten til utbyggingsprosjektet rettslig kan være i overensstemmelse med urfolks rettigheter i Art. 27 i SP jf. Menneskerettsloven §1, og ILO-konvensjon nr. 169.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Statnett har ansvar for å utvikle, eie og drive sentralnettet i Norge. For å sikre en effektiv gjennomføring av nødvendige nettiltak, gis Statnett ofte ekspropriasjonstillatelse for gjennomføring av tiltakene. Ved ekspropriasjon kan tiltakene gjennomføres mot at det ytes erstatning til berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom partene ikke blir enige, fastsettes erstatningen av domstolene ved skjønn.
Statnett forsøker regelmessig å inngå avtaler med berørte grunn- og rettighetshavere. Foretaket har orientert mitt departement om at selskapet er særlig opptatt av å inngå avtaler med reindriften for gjennomføring av anleggsperioden. Avtalene som inneholder nevnte klausul gjelder nettopp prosjektenes anleggsperiode, og formålet med avtalene er å sikre Statnett adgang til nødvendige arealer for oppstart og gjennomføring av anleggsarbeidene, samt å hindre at anleggsarbeidene midlertidig stanses i anleggsperioden. Statnett opplyser videre at de har inngått 25 slike avtaler om anleggsfasen. En stansingsprosess er ressurskrevende for samtlige involverte, og vil også ramme reinbeitedistriktene ved at anleggsutstyr, materialer, masser o.l. kan bli stående i anleggsområdet over lengre tid enn det som er strengt nødvendig. Begge parter kan derfor være tjent med at eventuelle krav om utsettelse/stans av arbeidene avklares før byggingen påbegynnes. Det er nettopp en slik forhåndsavklaring som er målet med de nevnte avtalene.
Avtalene er basert på frivillighet. Reinbeitedistriktene har alltid rett til å velge om de vil forplikte seg gjennom avtale og hva avtalen i tilfelle skal gå ut på. Selv om partene ikke blir enige om en minnelig løsning, har reinbeitedistriktet uansett krav på full erstatning fra Statnett. For å sikre en utjevning av partenes styrkeforhold under avtaleforhandlingene, er Statnett forpliktet til å betale reinbeitedistriktenes nødvendige kostnader til profesjonell advokatbistand.
Jeg har ikke detaljert kunnskap om alle Statnetts avtaler. Statnett har imidlertid opplyst departementet om at avtalene om anleggsfasen ikke er ment å være til hinder for at reinbeitedistriktene kan angripe gyldigheten eller lovligheten av vedtakene ved skjønn eller ordinære søksmål. Ifølge Statnett, vil reinbeitedistriktene ha adgang til å motsette seg inngrepet, for eksempel gjennom å angripe konsesjonens gyldighet i en etterfølgende skjønnssak eller i et alminnelig søksmål for domstolene. Statnett opplyser også at selskapet ikke har motsatt seg at reinbeitedistrikter har anført ugyldighet i erstatningsskjønn til tross for at de har hatt avtaler for anleggsfasen, og viser til at klausulen kun er ment for å kunne igangsette arbeidene og unngå en situasjon der anleggsarbeider som allerede er påbegynt, forsinkes på grunn av midlertidig forføyninger, fysiske hindringer og liknende, på grunn av forhold som kunne ha vært avklart med reindriften før byggestart.
Statnett har videre informert om at for å tydeliggjøre at klausulen ikke er ment å være et hinder for en rettslig prøving av vedtakenes gyldighet ved skjønn eller ordinære søksmål, er ordlyden endret.