Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2568 (2022-2023)
Innlevert: 16.06.2023
Sendt: 16.06.2023
Besvart: 23.06.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Når vi skal redusere utslipp av mikroplast i havet må staten ta ansvar for alle de utslippene vi selv står for. Hver dag går folk på jobb for å gjøre en viktig jobb for felleskapet i uniformer med et høyt innhold av plast.
Har statsråden oversikt over hvor mange dette gjelder og vil statsråden ta initiativ for å sikre at offentlige virksomheter bruker uniform- og arbeidsklær laget av minst mulig plast, og bruke anbudspolitikken til å kreve en omlegging til mer bærekraftig tekstilbruk?

Begrunnelse

Regjeringen har et mål om å redusere mengden plast som slippes ut i havet. Mikroplast fra klær er en stor kilde til utslipp av slik plast. Hver eneste dag går ansatte på jobb i uniformsklær laget av plast. Arbeidstakere med uniformsplikt har ikke samme muligheter som privatpersoner til å velge arbeidsklær uten utslipp av mikroplast. Kostnadspress og effektivisering gir arbeidsgivere incentiver til å velge billige uniformsløsninger, ofte med høyt innhold av polyester. Som en stor innkjøper av arbeidsklær, både i offentlige virksomheter og anbudsutsatte tjenester, har staten både et stort ansvar og en stor mulighet til å redusere utslipp av mikroplast fra klær gjennom virksomhetsstyring og anbudspolitikk.
Ett eksempel er en lokomotivfører i Vy, som bruker uniform på jobb. Klærne inneholder opp mot 50 % polyester. Spesielt på varme dager er plaggene utsatt for å tiltrekke seg lukt, som lettere setter seg i klær laget av plast. Dermed må de vaskes på høyere temperaturer, med påfølgende høyere slitasje ut utslipp av mikroplast og dessuten er unødvendig høyt energiforbruk. Lokføreren har ikke mulighet til å velge arbeidsklær selv utover sortimentet som er tilgjengelig fra Vy. Og Vy har, med det store kravet til effektivisering og innsparinger, svært sterke incentiver for å gjøre valg som lønner seg på kort sikt, men påfører samfunnet store kostnader i form av utslipp.
Denne unødvendige bruken av olje til klesproduksjon er dessuten med å forlenge oljealderen, og øker etterspørsel etter fossile brensler selv om det finnes alternativer som ikke produseres av olje. En framoverlent og ambisiøs miljø- og klimapolitikk må snu alle stener for å legge om til mer bærekraft og mindre utslipp i alle deler av statens virksomheter.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Nasjonale og internasjonale tiltak for å stanse plastforurensning, inkludert tilførsel av mikroplast til miljøet, er høyt prioritert av regjeringen. Det samme gjelder arbeidet for å sikre en mer bærekraftig tekstilbruk.
Norge var tidlig ute med å identifisere kilder til utslipp av mikroplast fra landbaserte kilder. Dekkslitasje og gummigranulat fra kunstgressbaner er de største kildene, men også tekstiler er identifisert som en kilde til mikroplastutslipp i Norge.
For å få mer bærekraftig tekstilbruk er det avgjørende med tiltak rettet mot produksjonsfasen, og det forutsetter derfor internasjonale regler og standarder på regionalt og globalt nivå. Det tas nå flere grep i produktpolitikken gjennom EØS-samarbeidet, et arbeid vi støtter opp under. Både tekstiler og plast er to av syv prioriterte verdikjeder under EUs handlingsplan for sirkulær økonomi, og EU-kommisjonen la våren 2022 frem en egen tekstilstrategi hvor formålet er å redusere miljøbelastningen fra tekstiler i hele verdikjeden. Brede, nye krav til bærekraftig design av tekstiler er her fremhevet som viktige grep, samtidig som det er varslet et eget initiativ for å redusere utilsiktede utslipp av mikroplast fra ulike produkter som inneholder plast.
Norge har tidligere tatt til orde for å stille krav til vaskemaskiner for å redusere mikroplastutslipp under eksisterende økodesigndirektiv og jeg har nylig vært med på et felles brev til EU-kommisjonen sammen med flere europeiske ministre hvor vi har bedt om ambisiøse tiltak som vil oppfylle EUs mål om å redusere utslipp av mikroplast til miljøet med 30 prosent innen 2030.
EU-kommisjonen har foreslått et nytt rammeverk for bærekraftige produkter (ny økodesignforordning), hvor det er lagt opp til et omfattende EU/EØS-regelverk med nye typer bærekraftskrav til hvordan produkter skal designes og utformes for å kunne settes på det europeiske markedet. EU-kommisjonen har varslet at tekstiler vil være en av de første produktgruppene som får slike krav. Regjeringen vil redusere miljøbelastningen fra tekstiler gjennom å forberede gjennomføring av slik ny felleseuropeisk produktregulering. Forslaget til økodesignforordning inneholder også en hjemmel for å fastsette spesifikke, rettslig bindende grønne innkjøpskriterier for alle slags produkter. Det er en klar tendens til at EU-kommisjonen foreslår at det innføres bindende grønne innkjøpskriterier på fellesskapsnivå på en rekke saksfelt.
Norge har sendt høringssvar til EU-kommisjonen om hvilke produkter og tiltak som først bør reguleres under den foreslåtte økodesignforordningen. Der har vi uttrykt støtte til målsettingen om å fase ut de skadeligste kjemikaliene fra produkter, og å prioritere produkter som utgjør større kilder til utslipp av mikroplast som bildekk, tekstiler, lakk og maling.
I de pågående forhandlingene om en rettslig bindende global plastavtale er vi tydelige på at vi også ønsker bestemmelser som bidrar til å redusere utslipp av mikroplast.
Representanten etterspør en oversikt over hvor mange statlige ansatte som bruker uniformer med høyt innhold av plast. Slik anskaffelsesregelverket er innrettet er det opp til den enkelte oppdragsgiver eller etat å stille krav om plastbruk i forbindelse med offentlige anskaffelser. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) følger med på utviklingen på området grønne offentlige anskaffelser. DFØs statistikk kan på et overordnet nivå gi en pekepinn på i hvilken grad offentlige etater stiller krav til plastbruk i sine innkjøp, men tallmaterialet gjør det ikke mulig å si noe om omfang av mulige krav knyttet til såpass spesifikke produktgrupper som representanten etterspør, eller i hvilket omfang det offentlige bruker uniformer med høyt innhold av plast.
Regjeringen arbeider for å styrke klima- og miljøhensyn i anskaffelsesregelverket, og har blant annet nylig avholdt en offentlig høring av forslag til nye bestemmelser i anskaffelsesforskriftene med krav om minimum 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn, i tråd med Hurdalsplattformen. DFØ har utviklet en egen veileder for offentlige virksomheter som har som mål å bli plastfrie eller redusere sitt plastfotavtrykk, og DFØs handlingsplan for å øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon har plast som et prioritert tiltaksområde.