Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2569 (2022-2023)
Innlevert: 16.06.2023
Sendt: 16.06.2023
Besvart: 23.06.2023 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Vil ministeren ta initiativ til å oversette den nye pengespilloven fra 1. januar 2023 til engelsk?

Begrunnelse

Pengespillpolitikken i Norge bygger på Norsk Tippings enerettsmodell, hvor overskuddet skal fordeles til frivillige og ideelle formål. Innstrammingen av dette regelverket trådte i kraft 1. januar med mål om å hindre utenlandske aktører fra å kunne operere i Norge. Dette er i tråd med tradisjonen og målene i norsk pengespillpolitikk. Mulighetene for å drive lotterivirksomhet i Norge er sterkt begrenset for å beskytte mot skadelig avhengighet. Likevel er det en helt sentral del av norsk spillpolitikk at overskuddet fra pengespill skal gå til norske frivillige organisasjoner. Utenlandske aktører som opererer i Norge, har dessverre ikke det samme motivet for sin virksomhet. I internasjonal sammenheng er norsk pengespillpolitikk svært unik, og den er derfor både krevende å forstå for utenlandske aktører og inspirerende for andre land som ønsker flere verktøy for å styrke sine frivillige og ideelle organisasjoner. En engelsk oversettelse av det norske lovverket vil derfor kunne bidra til å klargjøre overfor utenlandske pengespillaktører at deres virksomhet i Norge er forbudt, samtidig som det kan være til inspirasjon for andre land som ønsker å bruke spillpolitikken som et verktøy for å styrke de verdifulle tjenestene frivilligheten leverer til samfunnet.
Ulike offentlige institusjoner, blant annet kulturdepartementet, norsk tipping og lotteri & stiftelsestilsynet peker på at en engelsk oversettelse ikke er del av mandatet og målet med den nye loven siden lovens hensikt er å utelukke utenlandske aktører. Nettopp fordi målet er å hindre utenlandske aktører er det naturlig at loven oversettes til engelsk.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Jeg kan ikke se at det er et reelt behov for en offisiell engelsk oversettelse av den nye pengespilloven.
Utenlandske pengespillselskaper som opererer på det norske markedet, er allerede fullt klar over at deres virksomhet er i strid med norsk lov, så det er ikke mangel på norskkunnskaper som er problemet her. Disse selskapene innehar tvert imot svært god språkkompetanse, da spillnettsidene deres er på norsk, og de har ansatt norske representanter og bruker norske advokater. Det er derfor ikke rettsvillfarelse som er årsaken til at disse selskapene opererer ulovlig i Norge, men manglende vilje til å innrette seg etter norsk lov.
Når det gjelder andre lands mulighet til å la seg inspirere av den norske enerettsmodellen, er jeg helt enig i at det er mye inspirasjon å hente fra Norge. I tillegg til at vi har lyktes med å føre en streng og ansvarlig spillpolitikk, er det en stor bonus at overskuddet fra pengespill i sin helhet går til idrett, kultur og frivillighet. Jeg tror imidlertid at det heller ikke på dette området er et reelt behov for en offisiell engelsk oversettelse av den nye pengespilloven. Jeg viser her til at det eksisterer et tett europeisk samarbeid på pengespillfeltet, og det er gjennom dette samarbeidet godt kjent at Norge har en unik enerettsmodell for pengespill. Videre fins det allerede masse nyttig informasjon på engelsk på f.eks. Lotteritilsynets nettsider, hvor det bl.a. fremgår at det utelukkende er Norsk Tipping som kan tilby online sport- og kasinospill i Norge. Denne informasjonen er utformet med tanke på et internasjonalt publikum, og er mer tilgjengelig enn en offisiell oversettelse av lover og forskrifter, som i hovedsak oppstiller detaljerte regler for norske tilbydere som allerede har tillatelse til å tilby pengespill i Norge.