Begrunnelse

Norge har et omfattende offentlig veinett på om lag 98 000 kilometer – hvorav omtrent 45 000 kilometer er fylkesvei. I Hurdalsplattformen blir det signalisert at regjeringen ønsker å utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene.
Riksrevisjonens rapport om drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier, lagt frem 1. juni, påpeker at den siste kartleggingen av fylkesveinettets tilstand fant sted i 2012. Vedlikeholdsetterslepet ble den gang anslått til å være mellom 60–100 milliarder kroner. Men ifølge riksrevisjonen er beregningene av hva etterslepet er på i dag, usikre, ettersom det ikke finnes gode systemer for å holde oversikt over tilstanden på veinettet.
Beregningene fra 2012, er dessuten i hovedsak basert på kostnadene for å heve veisystemet til standarden det hadde ved byggetidspunktet, med noen tillegg for å oppfylle lovpålagte krav og forskrifter, hovedsakelig relatert til tunneler.
Ifølge Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) er det funksjonelle oppgraderingsbehovet av broer, tunneler og generelt på fylkesveinettet, betydelig større enn vedlikeholdsetterslepet som Statens vegvesen så langt har lagt til grunn. Vedlikehold handler om å tilbakeføre tilstanden til den opprinnelige da veien ble bygget, mens funksjonell oppgradering handler om å ivareta dagens og fremtidens krav til fremkommelighet, trafikksikkerhet og klimarisiko på veiene. I RIFs rapport, State of the Nation – Norges tilstand 2021, anslår RIF at oppgraderingsbehovet på fylkeskommunale veier er på 700 milliarder kroner.
Det er av stor betydning at vi har et pålitelig og oppdatert kunnskapsgrunnlag for både vedlikeholdsetterslepet og oppgraderingsbehovet på fylkesveinettet. Riktig kunnskapsgrunnlag er avgjørende for å kunne gjøre informerte og gode prioriteringer, slik at vi kan bygge et veisystem som møter fremtidens behov og utvikling, og ivaretar sikkerheten på veiene.