Marius Arion Nilsen (FrP): Regjeringen sier i sin handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet at de vil «oppfordre nettselskapene til å være i forkant av utviklingen med å utrede og konsesjonssøke. nettiltak når de har kapasitet».
Kan statsråden avklare når regjeringen bidrar med konkrete tiltak som gjør det mulig for nettselskapene å planlegge og bygge nett i forkant av samfunnsutviklingen i områder med sterk vekst, og om reguleringen endres slik at nettselskapene ikke straffes for å bygge i forkant av utviklingen?
Begrunnelse
Regjeringens nedsatte energikommisjon spår et behov på 40 TWh mer produksjon frem mot 2030. Statnett rapporterer om effektetterspørselen i Norge for nye større tilknytninger er så mye som 15 000 MW i samme tidsrom. Alt dette, både forbruk og ny produksjon, vil trenge mer nett, på alle nivå.
Det er lange ledetider for etablering av nytt nett. Hovedproblemet i dag er at nettselskapene i dette landet er kommet bakpå med nettutbyggingen. Dette skyldes i stor grad at nettselskapene i dagens regulering ikke har insentiver til å bygge ut nett i forkant av utviklingen i et område med sterk vekst, for da straffes man med dagens inntektsmodeller. De nettselskapene som bygger nett for å være i rute og mer i takt med forbruksutviklingen kommer dårligere ut i inntektsramme- reguleringen enn de nettselskapene som sitter stille i båten og drøyer i det lengste med å bygge. Dagens reguleringer som sammenligner nettselskapenes effektivitet, legger til grunn at de mest effektive nettselskapene er de som bygger minst mulig nytt nett. Vi har derfor et system som i praksis premierer å bygge minst mulig, noe som stemmer dårlig overens med regjeringens store planer om grønn industri, og framtidig kraftbehov. Reguleringen ble til på 90-tallet hvor verden så annerledes ut og hvor man i stor grad hadde overkapasitet i nettet, og liten etterspørsel etter nytt nett. I dag er situasjonen motsatt, mer nett behøves kjapt, i stort monn. Norge mister i dag industrietableringer til utlandet på grunn av manglende nettkapasitet og kraft.
Arendal mistet i fjor et Sør-Koreansk selskap til Barcelona, da de ikke fikk avklart sin nettilgang i Norge. Dette var en bedrift i verdikjeden til Morrow Batterifabrikk.
På Kjerlingland i Lillesand er det et sterkt voksende næringsområde, men stor etterspørsel gjør at nettet snart er på full kapasitet også her. Da vil utviklingen i dette område stoppe opp i påvente av at det kommer en stor kunde som utløser nytt nettanlegg. Nye industrietableringer vil ikke komme fordi det vil utløse et meget stort anleggsbidrag for mer nett – mens nettselskapet ikke vil bygge til industriområdet før det kommer en kunde. Denne situasjonen finner vi mange steder i landet, og er en bremsekloss for utviklingen. Det er interessant å høre regjeringens planer for dette.