Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2592 (2022-2023)
Innlevert: 19.06.2023
Sendt: 20.06.2023
Besvart: 26.06.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Mener statsråden virkelig at Norge er blant de seks landene i Europa som er tidligst til å ta i bruk nye legemidler som hun hevdet på TV2 Nyhetskanalen forrige uke, og hvordan har statsråden kommer frem til dette?

Begrunnelse

I en debatt mot Sylvi Listhaug på TV2 Nyhetskanalen den 14. juni, påstod statsråd Ingvild Kjerkol at salgstallene for medisiner viser at Norge er blant de seks landene i Europa som er tidligst til å ta imot legemidler. Dette var tall hun hevdet kom fra de samme aktørene som laget WAIT-rapporten. Det er uklart for spørsmålsstiller hvilke tall statsråden viste til.
I Norge har vi en offentlig helsetjeneste, som gjør at når et legemiddel først er godkjent for offentlig finansiering kan det tas i bruk for alle pasienter. Det gjør at Norge scorer høyt i rangering av bruk per innbygger av nye innovative sykehusfinansierte medisiner, men først etter tre år fra første observerte salg. Når vi ser på disse tallene ligger Norge på en sjetteplass, av de 10 landene som analysen har brukt i sin sammenligning. Dette er ikke det samme som at legemidler tas tidlig i bruk, men når legemidler først har fått refusjon er tilgangen for norske pasienter god.
WAIT-rapporten dokumenterer at Norge bruker i gjennomsnitt hele 443 dager fra godkjennelse i Europa til beslutning om offentlig refusjon i Norge. For kreftlegemidler og legemidler til sjeldne sykdommer er dette tallet langt høyere, hhv. 542 og 627 dager. Vi bruker lengre tid enn land som vi liker å sammenligne oss med, som Danmark, Sverige og Finland, og per januar 2023 er det kun 47% av alle nye legemidler godkjent i 2018-2021 som er offentlig finansiert i Norge.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Rapporten jeg refererte til i intervjuet er Defining Essential Innovative Medicines and Measuring their Use in Europe, utgitt i september 2022 fra analyseselskapet IQVIA. I rapporten står det at Norge er, sammen med seks andre land, definert som «most common early adopter» i en sammenligning av 35 land. Rapporten kartlegger hvor tidlig landene tar i bruk innovative medisiner («early adoption») ved å sammenligne gjennomsnittlig volum per capita to år etter at legemidlene er tilgjengelig. Undersøkelsen grupperer innovative medisiner som representerer signifikant klinisk fremgang for behandling av sykdom i ulike terapeutiske grupper som f.eks. kreft, diabetes, hjerte- og karsykdommer, nevrologi, immunologi, hepatitt C eller cystisk fibrose.
Grunnen til at jeg trekker frem denne rapporten, er at den gir viktig informasjon i diskusjonen om tilgang til medisiner i et internasjonalt perspektiv. Nye legemidler tilbys ulikt i forskjellige land. Ulikhetene kan avhenge av forskjeller knyttet til epidemiologi, ulike systemer for beslutning om finansiering og finansieringsløsninger, men også ulikheter i leverandørenes markedsføringsstrategi. Begrepet «tilgang» anvendes dermed veldig ulikt. I Norge betyr en nasjonal beslutning om finansiering at legemiddelet kan tas i bruk i hele helsetjenesten. Vi er gode på å gi likeverdig tilgang til hele pasientpopulasjonen. Samtidig kan dette innebære utfordringer ved innføringstidspunktet, når myndighetene skal forhandle løsninger som sikrer likeverdig tilgang.
Saksbehandlingstiden i metodevurderingsprosessen er også et viktig element når man vurderer tilgang til nye behandlingsmetoder. WAIT- rapporten representanten viser til, gir viktig kunnskap om den samlede tidsbruken frem til en beslutning eller anbefaling om innføring. Samtidig skiller den ikke mellom tidsbruk hos myndighetene og tidsbruk hos leverandører. Rapporten viser heller ikke hvorvidt legemidlene faktisk tas i bruk, og hvor mange pasienter som omfattes av finansieringen. Rapporten skiller imidlertid mellom beslutninger om «full tilgang» og «begrenset tilgang», og der er Norge blant de landene med størst andel innførte produkter med full tilgang.
I årene frem mot 2022 bygget det seg opp en betydelig kø av metodevurderinger i Legemiddelverket, og dette toppet seg i 2022. WAIT-rapporten har benyttet informasjon om legemidler som fikk markedsføringstillatelse i perioden 2018-2021. Det kan derfor forventes at rapporten viser en økt saksbehandlingstid for Norge. WAIT-rapporten viser videre at tidsbruken har gått opp i flere land. Det sies ikke noe om årsakene til dette, men det kan neppe skyldes kun nasjonale myndigheter i alle land.
Nasjonale tall fra System for Nye metoder viser at legemiddelselskapene står for mer enn halvparten av tidsbruken og at de nå bruker lenger tid enn tidligere på å levere dokumentasjon til Legemiddelverket. Tiden som våre etater bruker i påvente av dokumentasjon fra industrien har økt kraftig i 2022 (fra 289 dager i 2021 til 374 i 2022). Prisforhandlinger utvider også tidsbruken. Det må derfor samarbeides godt mellom offentlige og private aktører for å redusere den samlede tidsbruken.
Som oppfølging av oppdragene jeg ga de regionale helseforetakene og etatene i 2022, iverksettes det flere tiltak for å frigjøre ressurser og effektivisere saksbehandlingen hos fagetatene. Regjeringen har i årets budsjett styrket saksbehandlings- og veiledningskapasitet i fagetatene med 28 millioner kroner. Fra 2024 slås metodevurderingsmiljøene for medisinske produkter i fagetatene sammen, noe som vil kunne bidra til at ressursene i helseforvaltningen utnyttes bedre.
Representanten vet utmerket godt at også et rikt land som Norge er nødt til å prioritere – i tråd med prioriteringskriteriene som Stortinget har vedtatt. Flertallet av legemidlene som blir vurdert i System for Nye metoder, innføres. I 2022 sa Beslutningsforum ja til rekordmange legemidler. Det er likevel en del metoder som rett og slett koster for mye samtidig som den dokumenterte effekten er for usikker. Å måtte si nei er en helt nødvendig prioritering. Formålet med prioriteringssystemet er å innføre det som har dokumentert effekt, som gir terapeutisk merverdi, og som vi faktisk kan gi tilgang til, i hele landet.