Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2608 (2022-2023)
Innlevert: 21.06.2023
Sendt: 21.06.2023
Besvart: 26.06.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Etter mange års diskusjon vart EU landa nyleg einige om ei ny migrasjonspakt. Historisk mange menneske er på flukt, og overfylte flyktningleirar og tusenvis av menneske som har drukna fordi greske og italiensk styresmakter tvingar båtar med flyktningar ut igjen på havet i staden for å gje dei ei trygg hamn, vitnar om eit stort behov for betre handtering. Humanitære organisasjonar meiner den nye pakta gjer vondt værre.
Kva er regjeringas posisjon til den nye europeiske migrasjonspakta?

Begrunnelse

8. juni vart EU landa einige om hovudlinjene i ein ny asyl- og migrasjonspakt. Sjølv om politikken no skal handsamast i EU parlamentet og pakta ikkje vil tre i kraft før 2024 er det venta at det endelege resultatet vil ligge nært opp til semja som no er inngått.
Semja kom etter mange års diskusjonar der Hellas og Italia har hatt sterke ynskje om ei betre fordeling av ankomne flyktningar, Frankrike og Nederland har ynskt å stramme inn og redusere talet flyktningar på kontinentet, Polen og Ungarn har ikkje ynskt å ivareta retten til asyl i det heile tatt, og Tyskland som har ynskt ei oppmjuking av europeisk flyktningpolitikk.
Sistnemde og andre land land som har stått opp for ein meir human flyktningpolitikk er dei klare taparane av forhandlingane. Ifølgje paraplyorganisasjonen for flyktningorganisasjonar i Europa ECRE så strammas reglementet inn og det vert endå vansklegare for menneske å få asyl i Europa. Pakta tek ikkje eit oppgjer med den illegale push-backs praksisen som har ført tusanvis av flyktningar i døden. Istaden vil EU her betale tredjeland for å ta imot flyktningar.
I forhandlingane har solidaritet vore eit mykje bruka ord. Humanitære organisasjonar har påpeika at det ikkje har vore solidaritet med menneska som flyktar til Europa, men solidaritet mellom europeiske land. Fleire land må dele Hellas og Italias si "byrde" har det blitt sagt. Men den regionale solidariteten er det lite å sjå att av. For med pakta som no vart lagt fram så kan EU land betale seg ut av knipa i staden for relokalisere flyktningar.
Sjølv om Noreg ikkje er med i EU vil me over tid bli bundne av pakta.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg viser til mine svar på de skriftlige spørsmålene 2494 og 2593 fra representanten Lønseth. Europakommisjonen har fremlagt et forslag til revidering av asyl- og migrasjonsregelverket i Europa. Et sentralt mål har vært å balansere solidaritet som gis til land under migrasjonspress, og samtidig tydeliggjøre ansvaret de enkelte land har for bl.a. registering av personer og grensekontroll. Rettsaktene er også ment å legge noen overordnete rammer for asyl- og migrasjonshåndtering i EU. Det er lagt frem forslag til forordning om asyl- og migrasjonshåndtering (AMMR), som opphever og erstatter gjeldende Dublin-forordning, som inneholder kriterier og mekanismer for å fastsette hvilken medlemsstat som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad. Tilknytningsavtalen til Dublin-regelverket åpner ikke for at Norge kan delta i EUs forhandlinger.
Landene i EU ble tidligere denne måneden enige om sin posisjon til bl.a. AMMR. Rettsakten skal nå forhandles med Europaparlamentet før endelig regelverk foreligger. Norge vil bli bundet av delene som er relevante iht. vår tilknytningsavtale til Dublin-samarbeidet, men vi vil måtte komme tilbake med en vurdering av konsekvensene for Norge når regelverket er ferdigforhandlet.
Når det gjelder regjeringens posisjoner har vi, i sammenhenger der dette har vært naturlig, tatt til orde for at prosedyrene for gjennomføringen av Dublin-regelverket mellom land bør bli mer effektive. Dette gjelder særlig overføring av asylsøkere mellom land og avklaring av hvilken stat som har ansvar for å behandle en asylsak. Videre vil Norge være tjent med effektive asylprosedyrer innen Europa for å forebygge sekundærbevegelser av asylsøkere. For å få en god migrasjonsforvaltning, har vi fra norsk side fremhevet betydningen av systematisk registrering av asylsøkere, tilstrekkelig kapasitet i asylsystemet og beredskapsplanlegging. Norge har også pekt på nytten av hurtigprosedyrer på asylfeltet, samt at man bør legge til rette for retur av personer uten lovlig opphold ved å prioritere identitetsavklaring gjennom hele asylprosessen.
Det er positivt at landene er nærmere en enighet om revisjon av asyl- og migrasjonsregelverket. Det er sentralt for å kunne lykkes med å løse migrasjonsutfordringene i Europa fremover. Alle parter er tjent med at Europa har et godt samarbeid for å blant annet fremme kontroll på yttergrensene og at man viser solidaritet landene imellom. Norge bindes ikke av den forpliktende solidaritetsmekanismen, men det legges opp til at vi skal kunne delta frivillig. Norge har tidligere bidratt solidarisk ved å relokalisere, og vi kan komme til å vurdere å bidra frivillig i en solidaritetsmekanisme. Dette vil vi vurdere senere i prosessen, etter at rettsaktene har vært forhandlet med Europaparlamentet og endelig regelverk foreligger.