Nikolai Astrup (H): Revidert nasjonalbudsjett 2023 kompenserte kommunene for økt lønns- og prisvekst slik at velferdstjenestene kunne opprettholdes på samme nivå.
Mener kommunalministeren det er rimelig at kommunen tilbakeholder midler slik at ideelle underleverandører på kontrakt med det offentlige ikke kompenseres tilsvarende som den kommunale virksomheten?
Begrunnelse
I Revidert nasjonalbudsjett 2023 slo regjeringen fast at offentlige virksomheter skulle få kompensasjon for den høye pris- og lønnsveksten. Regjeringen uttalte at den tok ansvar for at kommunene og de som driver grunnleggende velferdstjenester som eldreomsorg, skole, politi og sykehus, blir kompensert for de høye prisene.
Det viser seg nå at en stor del av velferdstjenestene ikke ser ut til å bli kompensert. Dette gjelder ideelle virksomheter som leverer velferd på kontrakt fra det offentlige, som Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg og de ideelle underselskapene Lovisenberg Omsorg og Lovisenberg Omsorg 2. Virksomhetene har kontrakt med sykehjemsetaten i Oslo kommune og Tønsberg kommune om drift av til sammen ti sykehjem.
Oslo kommune har avslått å dele den mottatte kompensasjonen med Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenbergs virksomheter for slike kontrakter med det offentlige. Dette står i skarp kontrast til brevet fra næringsministeren av 16.09.2022 om fleksibilitet i offentlige kontrakter, og hvor han viser til at inflasjonen fortsetter på et historisk høyt nivå – en utvikling vi ser fremdeles. Statsråden påpeker videre at det i enkelte situasjoner vil være behov for å gjøre endringer i allerede inngåtte kontrakter og understreker at det er handlingsrom i regelverket for dette.
Statsråden avslutter med å oppfordre oppdragsgivere til å vurdere henvendelser fra leverandører som følge av økte kostnader. Dette tilsier også at en kommune ikke bør beholde kompensasjon for økte kostnader og lønnsvekst for seg selv, og la være å kompensere underleverandører av velferdstjenester, og dermed forskjellsbehandle dem fra virksomhet utført av kommunen selv.