Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2635 (2022-2023)
Innlevert: 23.06.2023
Sendt: 23.06.2023
Besvart: 28.06.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Mener statsråden tolkeloven skal forstås slik at fullt navn på personen det tolkes for må oppgis, og vil eventuelt statsråden vurdere behovet for eventuelle endringer i tolkeloven som sikrer at tolken i enkelte tilfeller ikke kjenner identiteten til personen vedkommende tolker for?

Begrunnelse

Den nye tolkeloven skal bidra til økt kvalitet på tolketjenestene og at tolken er habil. Den nye tolkeloven er svært viktig for å sikre bedre rettssikkerhet for den enkelte.
Mange kan oppleve tolkesituasjonen som krevende. I enkelte tilfeller kan personen det tolkes for, la være å fortelle hele sannheten i frykt for at tolken skal bidra til å spre informasjon om en selv eller bidra til ulike former for kontroll og press. Særlig personer som har vært utsatt for vold kan oppleve tolkesituasjonen som krevende.
Undertegnede har vært i møter med for eksempel krisesenter som opplever utfordringer med at identiteten til personen det tolkes for må utleveres til tolken. Loven praktiseres slik at det ikke er anledning til å delvis anonymisere personen det tolkes for, heller ikke ved såkalt fjerntolking. Dette bidrar i enkelte tilfeller til frykt og usikkerhet for personen det tolkes for. Det pekes blant annet på at et alternativ kunne være å gi initialer eller lignende fremfor fullt navn.
Det er forståelig at tolken selv bør kunne vurdere sin egen habilitet mot den det tolkes for.
Nettopp hensynet til tydelige habilitetsregler er noe av årsaken til at den nye tolkeloven kom på plass. Dette kan eventuelt vurderes løst ved hjelp av andre tiltak, for eksempel at man bruker fjerntolk som får kjennskap til noe om forholdene rundt vedkommende det tolkes for.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Tolkeloven regulerer ikke hvilke konkrete opplysninger om personen det tolkes for, som må oppgis til tolken. Kravet i loven til tolkens habilitet forutsetter imidlertid at tolken må få tilstrekkelige opplysninger fra oppdragsgiveren til å vurdere dette. Som oftest vil det være hensiktsmessig å oppgi navnet til den som det tolkes for, men loven stiller ingen absolutte krav her.
Tolkens bidrag i en sak kan ha vesentlig betydning for utfallet. Reglene om habilitet er gitt av hensyn til forsvarlig saksbehandling og riktige avgjørelser, tolkens upartiskhet og tillit til tolker i alminnelighet. Både organet og den det tolkes for må kunne ha tillit til at det ikke er forhold utenom oppdraget som kan påvirke gjennomføringen. Hvis formålet med habilitetsreglene kan ivaretas også uten å oppgi informasjon om identiteten til den det tolkes for, bør det være mulig å unnlate det i særlige tilfeller.
Jeg vil understreke at tolkeloven stiller krav om at tolken skal opptre upartisk og ikke misbruke informasjon vedkommende har fått kjennskap til gjennom tolking. Tolken er bundet av taushetsplikt. Loven krever at tolken gjøres kjent med taushetsplikten, men den som det tolkes for bør også gjøres kjent med tolkens taushetsplikt. Hvis tolken bryter taushetsplikten, kan tolken bli utestengt fra Nasjonalt tolkeregister og dermed miste oppdrag. Statsautoriserte tolker kan miste bevillingen.
Departementet følger med på implementeringen av tolkeloven og om loven møter behovene på området.