Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til statsministeren

Dokument nr. 15:2640 (2022-2023)
Innlevert: 23.06.2023
Sendt: 23.06.2023
Besvart: 30.06.2023 av statsminister Jonas Gahr Støre

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Vil statsministeren ta initiativ til en fullstendig gjennomgang av habilitetsregelverket og habiliteten til samtlige av sine statsråder som har foretatt utnevnelser siden de tiltrådte?

Begrunnelse

De siste dagene har det kommet frem at to statsråder fra Arbeiderpartiet har brutt regelverket for habilitet ved å utnevne nære venner til ulike verv. Dette er svært alvorlig og rokker ved tilliten til det politiske systemet.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Befolkningens tillit til forvaltningen er grunnleggende i et demokrati, og det finnes en rekke rettsregler som skal sikre tilliten til offentlig myndighetsutøvelse. Habilitetsreglene er blant de mest sentrale. Reglene skal sikre at folk kan ha tillit til at myndighetspersoner treffer sine avgjørelser på saklig og uhildet grunnlag.
At en person er inhabil betyr at det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet i en bestemt sak. Det er bare den enkelte selv som kan ha oversikt over og kjennskap til slike omstendigheter, for eksempel personlige relasjoner.
Habilitetsreglene legger derfor opp til at det er den enkelte selv som løpende og i alle saker skal vurdere og ta stilling til egen habilitet, jf. forvaltningsloven § 8 første ledd første punktum.
Etter lovendring som trådte i kraft 1. juli 2022 følger det nå av forvaltningsloven at habilitetsreglene gjelder for statsråder i egenskap av regjeringsmedlem. Avgjørelse om habilitetsspørsmålet i kollegiale organer treffes av organet selv, jf. forvaltningsloven § 8 annet og tredje ledd.
Ved tiltredelse får alle statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere opplæring i sentrale saksbehandlingsregler. I opplæringen er det særlig fokus på habilitetsreglene. Videre har alle statsråder ved tiltredelse en samtale med departementsråden i eget departement, blant annet om habilitet. I Håndbok for politisk ledelse punkt 4.3 gis det en generell redegjørelse for habilitetsreglene, eksempler på typetilfeller der habilitet må vurderes nærmere og en beskrivelse av hvordan den enkelte kan gå frem for å få støtte til egen habilitetsvurdering og eventuelt å anmode om at det blir oppnevnt settestatsråd. I retningslinjene Om Kongen i statsråd punkt 8 står det at formålet med forberedende statsråd blant annet er å avklare at statsrådene er habile til å delta i behandlingen og retningslinjene punkt 11.3 er det gitt veiledning til håndtering av inhabilitet i en sak som skal behandles av Kongen i statsråd.
Ved forberedelse til oppnevning av styrer og råd får regjeringsmedlemmene jevnlige påminnelser om habilitetsreglene. Dette gjelder for eksempel i forberedende statsråd der sakene som skal behandles i neste statsrådsmøte gjennomgås for å avklare at sakene er ferdigbehandlet og at statsrådene er habile. Det samme gjelder i andre fora der oppnevninger drøftes.
I lys av habilitetssakene knyttet til statsrådene Brenna og Trettebergstuen er det naturlig at alle i regjeringen og i politisk ledelse tar en ekstra gjennomgang av egen habilitet, både i saker som allerede er behandlet og potensielle fremtidige saker. Jeg har bedt alle statsrådene om å følge opp dette i eget departement.