Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2642 (2022-2023)
Innlevert: 23.06.2023
Sendt: 26.06.2023
Besvart: 30.06.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Under kovid-pandemien falt kursen på den norske kronen dramatisk. Daværende sentralbanksjef gikk da ut og signaliserte at det kunne bli aktuelt å forsvare kursen på NOK. Kursnivået er i dag på ca. samme nivå som da ovennevnte uttalelse kom. Nåværende sentralbanksjef har uttalt at dagens situasjon ikke er ekstraordinær og at tiltak for å styrke kronen ikke vil bli iverksatt.
Deler finansministeren sentralbanksjefens syn på at dagens situasjon ikke er ekstraordinær og i så fall hva skal til for at den skal oppfattes som nettopp det?

Begrunnelse

NOK har de siste årene tapt mellom 55 og 60 % av verdien i forhold til våre sentrale handelspartneres valuta. Dette har skjedd i en sammenhengende trend, med en akselerasjon inneværende år. Resultatet er en tilsvarende reduksjon i private borgeres kjøpekraft i forhold til kjøpekraften til innbyggerne i f.eks. EU. Dette er særlig påtakelig sett i forhold til Danmark. Her har utviklingen i nevnte 10 års periode gått fra at forholdet mellom NOK og DKK var ca. 1:1 og tidvis i Norges favør, til nå å være 1:1,60.
Videre medfører forholdet massiv importert inflasjon til Norge, som selv med stor oljenæring, er en liten og åpen økonomi. Når innkjøpsavtaler og valutaklausuler i kontrakter i varehandel og import utløper framover, vil prisene øke og inflasjonen likeså. Dette kan igjen påvirke styringsrenten og dermed den økonomiske aktiviteten i Norge.
Fasiten for den norske politikken vedrørende egen valuta er dermed at den virker dårlig, når man ser utviklingen de siste år. Ikke reduserer den inflasjonen, samtidig som den gir landets innbyggere stadig svekket relativ kjøpekraft. Dette skjer samtidig som Norge gjennom oljefondet har en formue tilsvarende ca. 15.000 milliarder, hvorav mesteparten i fremmed valuta. Staten blir altså rikere og rikere målt i NOK, mens innbyggerne stadig mister relativ kjøpekraft.
Det å forholde seg passiv i en så ekstrem situasjon, som utviklingen det siste året, synes påfallende. Ved ikke å iverksette tiltak som en reallokering av deler av olje og gassinntektene til NOK, signaliserer Norge liten tro på egen valuta og investeringer i eget land. Valutamarkedet har allerede over en lengre periode vist hva det synes om denne politikken. Norge fremstår for øyeblikket i samme klasse som f.eks. Tyrkia når det gjelder nevnte problemstilling. Dette er ut fra de foreliggende økonomiske realiteter meget spesielt og helt unødvendig. Det er interessant å høre Finansministerens og regjeringens vurderinger om dette.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Det stemmer at den norske kronen har svekket seg de siste årene. Det var en markert svekkelse av kronen etter oljeprisfallet i 2013. Fra 2016 og frem til i dag har kronen tapt om lag 13 pst. av verdien målt mot den importveide kursindeksen I-44. Tapet har vært større målt mot euro, mens verdien mot svenske kroner ikke er vesentlig endret i perioden. Svekkelsen av kronen har bidratt til en tilsvarende styrking av industriens kostnadsmessige konkurranseevne. Det vil lette Norges omstilling over til nye næringer når petroleumsvirksomheten skaleres ned. En svakere kronekurs illustrerer at en egen valuta som svinger, kan være en viktig buffer mot økonomiske forstyrrelser.
Samtidig vil svekket kronekurs bidra til importert inflasjon i en periode hvor inflasjonen allerede er høy ute og hjemme. Det øker risikoen for at inflasjonen biter seg fast. Det er Norges Bank som har det operative ansvaret for pengepolitikken, etter mandat fastsatt av regjeringen. Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser. Etter sentralbankloven § 1-4 er Norges Bank uavhengig i sin rentefastsettelse, og det er opp til Norges Bank å avveie de ulike hensynene i pengepolitikken opp mot hverandre.
Norges Bank har økt styringsrenten fra 0 pst. i 2021 til 3,75 pst. i dag. Det kan ikke beskrives med «å forholde seg passiv». Det er grunn til å tro at kronekursen hadde vært vesentlig svakere, og inflasjonen vesentlig høyere, dersom Norges Bank ikke hadde reagert med å øke renten i perioden.
19. mars 2020 annonserte Norges Bank at det, for å opprettholde et velfungerende marked for norske kroner, kunne bli aktuelt å intervenere i valutamarkedet. Vurderingen var ikke knyttet til et mål om å stabilisere kronekursen på et bestemt nivå, og det ble heller ikke annonsert. I etterkant ble det kjøpt kroner for et begrenset beløp. Disse kjøpene er blant annet omtalt i Pengepolitisk oppdatering fra mai 2020 og i kapittel 3.5.2 i Norges Banks håndbok i pengepolitikk.