Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2649 (2022-2023)
Innlevert: 23.06.2023
Sendt: 26.06.2023
Besvart: 03.07.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Arbeidstakere som er ansatt i varig tilrettelagt arbeid og som mottar uføretrygd, ikke får rett på tegnspråktolk fra NAV tolketjeneste. Konsekvensen av dette er at de det gjelder blir ekskludert fra fellesskapet på sin arbeidsplass.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at alle arbeidstakere, uavhengig av om det er ordinært arbeid eller varig tilrettelagt arbeid, skal få likestilt rett til å delta i informasjons- og allmøter på deres arbeidsplass?

Begrunnelse

Personer med funksjonshindring som oppfyller vilkårene i folketrygdloven § 10-5 eller § 10-6, kan få stønad i form av utlån av, tilskott til eller lån til hjelpemidler og tilrettelegging i arbeid etter folketrygdloven § 10-7. Tolkehjelp for hørselshemmede fra NAV tolketjenester, herunder tegnspråktolking, inngår i denne paragrafen.
Folketrygdloven § 10-5 «stønad til bedring av funksjonsevne i arbeidsliv» regulerer hvem som skal ha rett til stønad i arbeidslivet, og stadfester at det «ytes ikke stønad etter denne paragrafen til en person som mottar uføretrygd eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for». Konsekvensen av reguleringen er at ansatte i VTA får avslag på tegnspråktolk til møter på sin arbeidsplass og blir med dette forhindret fra deltakelse på lik linje med andre.
Viser til tolkeloven § 6 om ansvar for å bruke tolk: «I tilfeller der plikt til å bruke tolk ikke er regulert i annen lov, skal offentlige organer bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. I vurderingen av om bruk av tolk er nødvendig, skal det blant annet legges vekt på om samtalepartene kan kommunisere forsvarlig uten tolk, og på sakens alvorlighet og karakter.». Ordningen med varig tilrettelagt arbeid kan regnes som en tjeneste fra NAV. Tolkeloven § 2 om virkeområde sier at et privat rettssubjekt regnes som et offentlig organ i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller utfører tjenester på vegne av et offentlig organ. Arbeidsmarkedsbedrifter som har avtale med NAV, kan derfor falle under dette området.
Det ser ut til å mangle en harmonisering mellom folketrygdloven og tolkeloven når det kommer til retten til tolk i arbeidslivet. Det ser også ut til å være noe som rammer spesielt tolkebrukere i VTA, som ekskluderes fra fellesskapet. Det virker også som at folketrygdloven har blitt tolket for strengt, slik at den hindrer inkludering i arbeidslivet. Det kan derfor være nødvendig med en avklaring av retten til tegnspråktolk for personer ansatt i VTA, da det er vanskelig for arbeidsmarkedsbedrifter å sørge for tilgang på tolkeressurser uten NAV tolketjenester.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Regjeringen jobber for et inkluderende arbeidsliv der alle kan delta utfra sine forutsetninger. Dette gjelder både for personer i ordinært og tilrettelagt arbeid.

Hjelpemidler over folketrygden

Stønad til hjelpemidler og tilrettelegging etter folketrygdloven kapittel 10 skal kompensere for bestemte utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet for medlemmer som har sykdom, skade eller lyte. Dette omfatter også tolkehjelp til hørselshemmede og døve.
Hjelpemidler til arbeid (folketrygdloven § 10-5) skal bidra til å sikre inntekt og kompensere for bestemte utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevne i arbeidslivet. Stønad kan gis til den som er i arbeid og som på grunn av en sykdom under utvikling står i fare for å falle ut av arbeidslivet, men også til den som allerede er falt ut av arbeidslivet og som må ha hjelp til å kunne skaffe seg ordinært arbeid.
Det kan i visse tilfeller også gis hjelpemidler til bruk i arbeid for personer med uføretrygd. Det er da et vilkår at det er sannsynlig at uføretrygden reduseres eller faller bort, dvs. at vedkommende enten har en gradert uføretrygd eller at uføretrygden blir redusert mot arbeidsinntekten. For personer som har 100 pst. uføretrygd, er det dermed et krav om at det er sannsynlig at det aktuelle arbeids-hjelpemidlet vil bidra til at vedkommende skaffer seg en årlig inntekt over fribeløpet. Det gis ikke arbeidshjelpemidler for at medlemmet skal kunne skaffe seg en årlig inntekt under fribeløpet.
For hørselshemmede og døve som har en inntekt som overstiger fribeløpet kan det ytes tolketjenester etter folketrygdloven § 10-5 for å fungere høvelig i arbeid. Det kan enten bestilles tolk fra gang til gang eller inngås en avtale mellom arbeidsgiver og NAV. Arbeidsgivere, som har hørselshemmede eller døve ansatte, kan ansette en tolk i fast stilling i virksomheten. Tolken administreres av bedriften og lønnes over Arbeids- og velferdsetatens stønadsbudsjett. 3,5 stillinger med døve ansatte utløser rett til en full tolkestilling. I slike tilfeller kan tolken ved ledig kapasitet benyttes av alle tolkebrukere som er tilknyttet arbeidsplassen.
Rett til hjelpemidler og tilrettelegging etter folketrygdloven faller bort dersom behovet for bistand i all hovedsak dekkes av ansvarsområdet i annen lovgivning, for eksempel arbeidsgivers tilretteleggingsplikt etter arbeidsmiljøloven.

Varig tilrettelagt arbeid

Tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA) har som formål å kunne gi arbeid til personer med vesentlig og varig nedsatt arbeidsevne, med behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Tiltaket er aktuelt for personer som mottar, eller i nær framtid forventes å motta, full uføretrygd. VTA fyller en viktig rolle i å skape et inkluderende arbeidsliv og i å øke arbeidsdeltakelsen for personer med nedsatt arbeidsevne.
Som deltaker i VTA er man arbeidstaker i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser. Hensikten er ikke fortrinnsvis at deltakerne skal gå over til ordinært arbeid, men å tilby arbeid og aktivitet som bidrar til å utvikle ressursene til deltakerne. For disse er arbeid i en VTA-bedrift en viktig del av deres hverdag.
Deltakelse i en VTA-bedrift forutsetter at personen er uføretrygdet. Mange VTA-deltakere mottar en liten bonuslønn, i tillegg til uføretrygden, der timelønnen er veldig lav. Det er et bredt politisk ønske at bonuslønnen ikke skal føre til reduksjon av uføretrygd. Bonuslønnen er som oftest pensjonsgivende inntekt og man oppebærer de rettigheter som følger av dette (sykepenger mv.). Da det ikke er mulig å skille ut bonuslønnen fra annen pensjonsgivende inntekt, har deltaker i VTA et fribeløp på 1 G. Deltakere i VTA har derfor i utgangspunktet ikke rett på å få dekket hjelpemidler, herunder tolketjenester, for å bedre arbeidsevnen sin etter folketrygden § 10-5, med mindre det er sannsynlig at inntekten vil overstige 1 G.
I tillegg til arbeidshjelpemidler, ytes det også hjelpemidler for at medlemmet skal kunne utføre dagliglivets aktiviteter jf. folketrygdloven § 10-6. Med dagliglivet menes i utgangspunktet alle situasjoner som omfatter for eksempel kommunikasjon med omgivelsene (nærkommunikasjon), personlig hygiene, forflytning og stell av hjem og barn.
Mange VTA-deltakere mottar allerede stønad til hjelpemidler til bruk i dagliglivet, slik som rullestoler, andre forflytningshjelpemidler eller hørselshjelpemidler. Regelverket er ikke til hinder for at deltakerne kan benytte disse hjelpemidlene i VTA-bedriften.
For VTA-deltakere eksisterer det også egne ordninger for å sørge for tilrettelegging på arbeidsplassen, herunder tilretteleggingstilskudd som gis til arbeidsgiver. Dersom oppdraget som det ønskes tolk til ikke dekkes over folketrygden, kan NAVs tolketjeneste formidle tolker mot at oppdragsgiver, i dette tilfeller arbeidsgiver, dekker utgiftene med tilretteleggingstilskuddet.

Tolkeloven

Tolkeloven gir ikke individuell rett på tolk, men omhandler offentlige organers plikt til å bruke tolk. I tilfeller hvor det følger av annen lov at det er plikt til å bruke tolk, er det den aktuelle loven som regulerer bruken av tolk. Som offentlige organer i tolkeloven regnes også private rettssubjekter som utfører tjenester på vegne av et offentlig organ. I tilfeller hvor det ikke er en lov som gir en plikt for offentlige organer til å bruke tolk, oppstiller tolkeloven en plikt til å bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste.
Jeg er i likhet med representanten Øvstegård opptatt av at personer i VTA ikke blir ekskludert fra fellesskapet på sin arbeidsplass. Tolketjenester kan være avgjørende for at hørselshemmede og døve skal kunne kommunisere med omgivelsene i arbeids- og dagligliv. Jeg vil derfor ta kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å forsøke å få kartlagt omfanget av døve og hørselshemmede VTA-deltakere og vurdere ulike måter å håndtere denne påpekte utfordringen.