Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2656 (2022-2023)
Innlevert: 24.06.2023
Sendt: 26.06.2023
Besvart: 30.06.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Hvilke krav har Samferdselsdepartementet stilt til Jernbanedirektoratet om beredskap langs hele verdikjeden, inklusive tungt vedlikehold, og hvis dette ikke er ivaretatt, hva vil samferdselsministeren gjøre for at Norge ikke mister sin nasjonale beredskap på tungt vedlikehold av togmateriell?

Begrunnelse

Totalberedskapskommisjonens rapport viser situasjonen og sårbarhetene ved beredskapen i Norge, også på jernbanen. Samferdselsdepartementet har som en del av vårt totalforsvar ansvar for at beredskapshensyn er ivaretatt innen sivil transport.
I lov om anlegg og drift av jernbane (Jernbaneloven) står det at departementet kan pålegge den som driver aktivitet knyttet til jernbane, å utføre oppgaver i form av blant annet beredskapsplanlegging. I og med at togoperatørene har ansvar for vedlikehold av rullende materiell vil det derfor være relevant å stille krav om beredskap i anbudene, slik at Norge har fungerende, rullende materiell i en krisesituasjon.
Vy har et pågående anbud om vedlikehold av togmateriell. I dette anbudet er beredskap ikke satt opp som kriterium. I Norge har vi bare ett miljø som kan drive med denne type tungt vedlikehold, på Grorud verksted, på Nyland i Oslo. Dette miljøet står i fare for å bli lagt ned og forvitre dersom anbudet om vedlikehold av togmateriell blir vunnet av selskap utenfor Norge.
Det betyr at i en beredskapssituasjon vil tog i Norge være avhengig av at togmateriell sendes ut av landet og tilbake for å få utført tungt vedlikehold. Dette vil ta tid, og i en usikker situasjon er det ikke sikkert at det i det hele tatt vil være mulig å få togmateriellet verken fram til landet der vedlikeholdet skal skje, eller tilbake til Norge.
I tillegg til behovet for sivil transport i en beredskapssituasjon er Forsvaret avhengig av jernbanen, tog og både lett og tungt vedlikehold av egne vogner for å kunne frakte tropper og materiell rundt i landet.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Det er først og fremst lokomotiver og vogner til frakt av gods på jernbanen som har størst betydning for jernbanens rolle i totalforsvaret. Forsvaret har i dag en egen avtale med en godsoperatører for å dekke deler av sine behov for godstransport på jernbanen.
Når det gjelder den nasjonale beredskapen, følger det av jernbanelovens § 6 b at departementet kan pålegge den som driver aktivitet knyttet til jernbane visse oppgaver knyttet til bidrag med jernbanetjenester i ekstraordinære situasjoner, krise og krig. Denne bestemmelsen er forholdsvis ny, og har hittil ikke blitt brukt. Det følger videre av § 3 i tilhørende forskrift om nasjonal beredskap for jernbane, som ble innført fra 1. juli i fjor, at «Beredskapen skal være tilpasset virksomhetenes drift og ressurser, og være beskrevet i beredskapsplaner». Beredskapen skal bl.a. omfatte en oversikt over utstyr og materiell som er nødvendig for å kunne utøve jernbanetjenester som kan pålegges i medhold av jernbaneloven § 6 b. Dette innebærer ikke at beredskapsressursene skal dimensjoneres etter Forsvarets behov.
Vy har en pågående prosess for å anskaffe togvedlikeholdstjenester i forbindelse med den persontogtrafikken Vy skal utføre på Østlandet i medhold av de nye direktetildelte avtalene med Jernbanedirektoratet. Vy gjennomfører anskaffelsen av vedlikeholdstjenester i medhold av forsyningsforskriften, som ligger under lov om offentlige anskaffelser. Det tunge vedlikeholdet som i dag utføres i Norge på vegne av andre person- eller godstogselskaper er ikke berørt av denne prosessen til Vy.
Det normale togvedlikeholdet i Norge i dag er basert på daglig inspeksjon og reparasjon av kjøretøyene, og dette foregår i umiddelbar nærhet til der kjøretøyene brukes i trafikk. Togene som brukes i Norge har vedlikeholdsprogrammer som baseres på det som kalles et driftspausebasert vedlikehold som innebærer at et kjøretøy skal kunne vedlikeholdes og settes tilbake i drift på under fire timer. Dette vedlikeholdet vil nødvendigvis bli gjennomført i Norge, uavhengig av valg av tilbyder. Tungt vedlikehold av komponenter som er tatt av togene i forbindelse med større vedlikeholdsarbeider skjer i dag både i Norge og utenlands.
Norge er helt avhengig av utenlandske leverandører for å opprettholde vårt togtilbud både i normalsituasjon og i krisesituasjoner. Det omfatter alt fra reservedeler, råvarer, sertifisert personell som vedlikeholder utstyr på verkstedene og programvare i togenes datasystemer. Vår beredskap vil aldri kunne baseres på å være selvforsynt, men må baseres på tilgang til, og lager av, nødvendige ressurser.
Jernbanedirektoratet vurderer at et mulig utfall av Vy sin anskaffelse der deler av det tunge vedlikeholdet ikke skal gjennomføres i Norge ikke vil true beredskapen og togselskapenes evne til å oppfylle pålegg fra departementet med hjemmel i jernbaneloven § 6 b.
Totalberedskapskommisjonen viser til at det er oppnevnt et anskaffelsesutvalg som blant annet skal tydeliggjøre muligheten for å stille krav til sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser for å ivareta beredskapshensyn og nasjonale sikkerhetsinteresser. Denne rapporten skal foreligge våren 2024 og er også noe jeg vil følge opp ved fremtidige direktetildelinger av persontransport med tog.