Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2663 (2022-2023)
Innlevert: 23.06.2023
Sendt: 26.06.2023
Besvart: 03.07.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Hva vil ministeren foreta seg for å sikre at politifolk som har vært involvert i dødelige skyteepisoder følger riksadvokatens rundskriv som sier at «For å sikre at saksforholdet blir best mulig opplyst og at tilliten til etterforskingen ikke svekkes, er det viktig at de involverte tjenestemenn (...) holdes atskilt inntil de er avhørt»?

Begrunnelse

BT har gjennom en gransking vist den 22.06.2023 at politiet har i syv av de åtte sakene der noen er drept av norsk politi siden 2010 hatt samtaler med hverandre før de har stilt til avhør. Dette er i strid med Riksadvokatens rundskriv som sier:

«For å sikre at saksforholdet blir best mulig opplyst og at tilliten til etterforskingen ikke svekkes, er det viktig at de involverte tjenestemenn (....) holdes atskilt inntil de er avhørt».

Når dette i følges i de fleste saker er det behov for en opprydning.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: I rundskrivet til riksadvokaten nr. 3/2006 om etterforsking av saker mot tilsette i politiet og påtalemakta, blir det mellom anna uttalt følgjande:

«Dersom hendelsen som skal etterforskes krever umiddelbar innsats, skal politiet omgående varsle Spesialenheten, jf. påtaleinstruksen § 34-5 første ledd annet punktum. Det er politimesterens ansvar å sørge for at rette vedkommende i politidistriktet er kjent med varslingsplikten og de varslingsrutiner som skal følges. […]
For å sikre at saksforholdet blir best mulig opplyst og at tilliten til etterforskingen ikke svekkes, er det viktig at de involverte tjenestemenn i de alvorlige sakene med umiddelbar innsats fra Spesialenheten, holdes atskilt inntil de er avhørt av etterforskingsavdelingen. Noen direkte hjemmel for dette finnes ikke, med mindre vilkårene for pågripelse og fengsling er oppfylt. En er derfor normalt henvist til å basere seg på frivillighet fra tjenestemennenes side. Riksadvokaten understreker viktigheten av at tjenestemennene i slike tilfeller samarbeider med etterforskingsavdelingen, som på sin side må bestrebe seg på å gjøre den frivillige atskillelsesperioden så kort og lite belastende som mulig. I praksis synes dette – så langt – å ha fungert tilfredsstillende.»

Saker der nokon døyr eller blir skadd som følgje av politiet sin bruk av tenestevåpen fell klart innanfor gruppa av tilfelle der Spesialeininga skal varslast omgåande og involverte tenestepersonar bør haldast åtskilt.
I lys av sakene representanten viser til, er eg samd i at det må gjennomførast vurderingar av dagens praksis. Eg er gjort kjend med og støttar at Riksadvokaten frå no av følgjer særskilt med på dette tilhøvet og at Spesialeininga følgjer opp temaet overfor både Politidirektoratet og politidistrikta. Det er mellom anna pågåande dialog mellom Politidirektoratet og Spesialeininga om vidare oppfølging. Temaet er også teke opp av Spesialeininga i eit innlegg overfor alle politimeistrane i landet, særorgansjefar og leiarar for geografiske driftseiningar denne månaden.