Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2681 (2022-2023)
Innlevert: 28.06.2023
Sendt: 28.06.2023
Besvart: 06.07.2023 av landbruks- og matminister Sandra Borch

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Hvordan planlegger landbruks- og matministeren å styrke landbrukets og matproduksjonens beredskap mot tørke, og mener statsråden at bedre og mer omfattende vanningsmuligheter i jordbruket er et tiltak som bør prioriteres?

Begrunnelse

Mange steder i sør- Norge er kornhøsten 2023 allerede dømt til å bli dårlig fordi plantene har svake røtter og få skudd på grunn av tørke. Dette vil påvirke norsk selvforsyning i 2023 - 24.
Flere uttrykker nå bekymring for at en ny tørkesommer i 2023 vil vise at erfaringene fra forrige tørkesommer i 2023 ikke er blitt brukt til å bedre beskyttelsen av norsk matproduksjon mot tørke.
I Forskning.no 21.6.2022 skriver Idun A. Husabø (Vestlandsforskning), at tørkesommaren 2018 var eit sjokk for mange bønder, men at få synes å ha har rusta seg mot at det skjer på nytt. Hun refererer forskar Synnøve Beitnes, som mener at staten må vise veg i spørsmålet om klimatilpassing.
Den 4.7.2021 hevdet professor Bjørnar Sæther (UIO) i Nationen at det virker som om landbruket ikke har trukket lærdom av tørkesommeren 2018, og mangler planer og tiltak for en ny tørke.
Advarslene mot hyppigere episoder med tørke og sterk varme fordi den globale oppvarmingen fortsetter, blir stadig sterkere og bedre faglig begrunnet. Stadig nye faglige rapporter og politiske utredninger påpeker at dette truer også Norges evne til å opprettholde, for ikke å snakke om øke, selvforsyning på mat.
Det avgjørende tiltaket for å bremse skadevirkninger av global oppvarming er åpenbart å stoppe oppvarmingen ved å kutte klimagassutslipp. Norge og regjeringen ligger svært langt etter sine egne mål for utslippskutt, og norsk olje- og gassproduksjon bidrar sterkt til at den globale oppvarmingen fortsetter.
I påvente av effektive utslippskutt er nasjonale tilpasninger og avbøtende tiltak stadig viktigere. Et nærliggende tiltak i Norge er bedre muligheter til vanning. Mange gårder i Norge ligger nær vann, men har ikke anlegg som kan bruke det til vanning. Foreløpig er det likevel tilsynelatende lite oppmerksomhet på vanning i debatten.
Den 16. 6.23 la regjeringen fra Meld. St 26 (2022-2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn. Meldingen understreker at selv om årsnedbøren i Norge ventes å øke, kan noen områder få mer tørke om sommeren. Meldingen understreker at det er viktig å ruste landbruket til nødvendig produksjon og klimatilpasning.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Årets forsommertørke viser at det er viktig at jordbruket er rustet til å møte klimaendringer og utfordringer knyttet til varierende vær som eksempelvis vedvarende regn eller tørke. En slik tilpasning krever gode og langsiktige tiltak. I rapporten «Landbruk og klimaendringer» avgitt fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe i februar 2016, ble klimautfordringer i landbruket behandlet inngående. Rapporten konkluderte blant annet med følgende;

"Jordbruket har alltid søkt best mulig tilpasning til vær- og klimavariasjoner og har kunnskap og erfaring. Endret klima kan gi nye muligheter for produksjon som bøndene vil utnytte, men endringen vil også medføre stor usikkerhet. Utvikling av både tilpasset teknologi, forskningsbasert og praktisk agronomisk kunnskap er en forutsetning for å lykkes under mer krevende forhold. Norge er likevel sannsynligvis bedre rustet enn de fleste land til å mestre dette fordi vi har god tilgang på ressurser, solid kunnskapsgrunnlag og en godt organisert forvaltning."

Klimatilpasning av jordbruket må tas på alvor, og regjeringen følger derfor opp dette på flere områder. Regjeringen presenterte nylig Meld. St. 26 (2022-2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn. Som en oppfølging av denne stortingsmeldingen vil regjeringen blant annet sette ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal gjennomgå klimatilpasning i landbruket og oppdatere med ny kunnskap etter rapporten fra 2016. Det skal også blant annet gjøres en vurdering av hvordan landbrukets virkemidler kan brukes for å legge til rette for klimatilpasning og klimarobuste driftsformer.
Gjennom budsjettarbeidet, de årlige jordbruksforhandlingene og ved styringssignaler til underliggende etater og forskningsinstitusjoner, har satsingen de siste årene vært rettet mot reduksjon av utslipp fra jordbruket og tilpasning av norsk jordbruk til et klima i endring.
Det er ingen tvil om at teknologi er en sentral driver for utvikling av bærekraftige løsninger i jordbruksproduksjonen, og vil være en viktig faktor for å møte et klima i endring. Det avsettes derfor bedriftsrettede midler til utvikling av miljø- og klimavennlig teknologi over Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket.
Når det gjelder spørsmålet til representanten Hansson om vanningsanlegg konkret, så kan jeg opplyse om at det allerede gis støtte over investerings- og bedriftsutviklingsordningen (IBU-midler) til å investere i faste vanningsanlegg. IBU-ordningen har blitt betydelig styrket de to siste årene. Vanninnslag mottar også strømstøtte.
Jeg vil også legge til at satsene for tilskudd til drenering ble økt betydelig i årets jordbruksoppgjør. Drenering er et viktig tiltak for klimatilpasning, godt drenert jord er bedre egnet til å gi tilfredsstillende avlinger, både i tørkesituasjoner og i perioder med for mye nedbør.