Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2690 (2022-2023)
Innlevert: 28.06.2023
Sendt: 29.06.2023
Besvart: 06.07.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): I lys av saken som Dagbladet nå har omtalt, står statsråden fortsatt ved departementets tidligere svar om at «ikke rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold» betyr ikke at saken ikke er undersøkt eller vurdert, det betyr bare at man etter innledende undersøkelser har funnet ut at det mest sannsynlig ikke foreligger et straffbart forhold», og vil hun ta initiativ til at enten spesialenheten, riksadvokaten eller et annet passende organ går gjennom politiets håndtering av mobbesaker?

Begrunnelse

Jeg viser til Dagbladets sak av 27. juni hvor det kom frem en sterk og inntrykksfull mobbe- og voldssak hvor politiet samme dag som anmeldelsen ble levert valgte å henlegge saken med referanse til at det ikke er rimelig grunn til å undersøke saken, selv statsforvalteren i saken har slått fast brudd på aktivitetsplikten og det foreligger rapporter som gjengir hva barnet er utsatt for (men som dermed ikke engang ble lest av politiet).
Jeg vil også vise til mitt skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:2461 (2022-2023), og departements tidligere svar til Dagbladet hvor JD skal ha svart at

«ikke rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold» betyr ikke at saken ikke er undersøkt eller vurdert, det betyr bare at man etter innledende undersøkelser har funnet ut at det mest sannsynlig ikke foreligger et straffbart forhold».

Dagbladets kartlegging har vist at 96 prosent av alle mobbesaker henlegges, nesten halvparten uten en gang å bli etterforsket og med henvisning til at det ikke er rimelig grunn til å etterforskning.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg viser til mitt svar til representantens spørsmål nr. 2461. Som nevnt i svaret er det alvorlig når elever ikke har det trygt og godt på skolen, og skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. I nevnte svar omtaler jeg også, basert på kunnskapsministerens innspill, regler og ordninger for skolers og kommuners plikter når det gjelder tiltak, internkontroll, klageadgang mv. for å forebygge og følge opp brudd på opplæringslovens rett til et trygt skolemiljø, samt muligheten for rettslig overprøving hos statsforvalteren og anledningen til å reise sivilt søksmål.
Som justisminister kan jeg naturligvis ikke uttale meg om enkeltsaker, og i svaret på spørsmål nr. 2461 omtaler jeg generelt hva som ligger i henleggelseskoden «ikke rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold», samt vurderingene påtalemyndigheten skal gjøre i den forbindelse, basert på føringer fra Riksadvokaten. Som nevnt kan henleggelser påklages til overordnet nivå i påtalemyndigheten. Jeg noterer meg at Riksadvokatembetet har uttalt til Dagbladet at de ikke har mottatt noen slike klager, og at de ikke har grunnlag for si at det er saker om brudd på opplæringsloven kapittel 9 A som ikke burde vært henlagt, men som likevel er blitt det. Riksadvokaten har ansvar for fagledelsen av påtalemyndigheten, herunder ved inspeksjoner av politidistriktenes straffesaksbehandling, og jeg forutsetter at den høyere påtalemyndigheten innretter sin fagledelse på en hensiktsmessig måte.