Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2712 (2022-2023)
Innlevert: 30.06.2023
Sendt: 30.06.2023
Besvart: 05.07.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Kva konkrete tiltak vil justisministeren setje i verk for å sikre at denne viktige teknologien blir nytta effektivt for å verne offer for partnarvald?

Begrunnelse

I møte med Vest Politidistrikt under eit foredrag om partnarvald kom det fram at sidan teknologien Omvendt valdsalarm blei sett ut i livet så har Vest Politidistrikt kun fremma og fått medhald for tre slike alarmar.
FrP si haldning til dette er at offeret må leve i frykt medan valdsutøvar kan stort sett vandra ferdast fritt. I sterk motstrid til intensjonen med omvendt valdsalarm. Derfor burde dette vært brukt langt meir slik at offeret kan leve meir normalt og utan frykt.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg deler fullt ut representanten Njåstads synspunkter vedrørende bruken av kontaktforbud med elektronisk kontroll, såkalt omvendt voldsalarm. Det er gjerningspersonen som skal bære byrden ved tiltaket, og det er regjeringens klare målsetting at dette beskyttelsestiltaket skal benyttes i større utstrekning enn tilfelle er i dag.
Regjeringen har fremmet en proposisjon til Stortinget med forslag til endringer i straffeprosessloven, straffeloven og straffegjennomføringsloven m.m. 16. juni 2023. Forslaget legger til rette for økt bruk av elektronisk kontroll, som vil styrke beskyttelsen av personer som risikerer å bli utsatt for vold, trusler og annen uønsket kontakt. Formålet med endringene som foreslås, er å bedre etterlevelsen av besøksforbud og kontaktforbud.
For å nå målsettingen om økt bruk av omvendt voldsalarm har vi iverksatt en rekke tiltak. Riksadvokaten og Politidirektoratet har laget egne rundskriv, og det er gjennomført kompetansehevende tiltak for alle landets politidistrikt. I tillegg er den tekniske plattformen byttet ut, noe som har gitt bedre stabilitet i ordningen og bedret brukervennligheten både for politi og andre aktører som er involvert, ikke minst for domfelte. Politiet har også vært pådriver for økt samhandling med andre etater, blant annet kriminalomsorgen og NAV, som begge har en rolle i oppfølgingen.
Tiltakene har bidratt til en positiv utvikling i bruken av omvendt voldsalarm, og innsatsen for å øke kompetansen og kunnskap om ordningen, både i justissektoren og hos andre relevante aktører vil bli opprettholdt.
Avslutningsvis vil jeg legge til at arbeidet med å øke bruken av omvendt voldsalarm inngår i regjeringens helhetlige satsning for å forebygge å bekjempe vold i nære relasjoner. I løpet av høsten vil vi legge frem en egen opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.