Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2731 (2022-2023)
Innlevert: 30.06.2023
Sendt: 30.06.2023
Besvart: 10.07.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Hva er den samlede økonomiske verdien av statlige subsidier, lån og garantier knyttet til grønn industriutvikling og omstilling som allerede er gitt, og hvilke anslag finnes for fremtidige statlige bidrag?

Begrunnelse

Viser til regjeringens veikart for grønt industriløft samt nye tiltak for raskere omstilling til grønn industri. Behovet for statlig risikoavlastning er anslått til om lag 60 milliarder kroner fram til 2025 i veikartet for grønt industriløft. Vi ber om en spesifisering på ulike tiltak som skal få statlige lån, garantier og/eller subsidier. I tillegg til dette kommer nå regjeringens nye tiltak for raskere omstilling til grønn industri. Vi ber også om en spesifisering på hva dette vil innebære økonomisk for staten.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Norge og norsk industri skal gjennom den største omstillingen i moderne tid, hvor stadig flere aktiviteter må baseres på utslippsfrie løsninger og fornybar energi, og inngå i sirkulære ressursmodeller. Staten skal være en pådriver og en aktiv tilrettelegger i utviklingen av ny, lønnsom industri. Gjennom Grønt industriløft legger vi til rette for utslippsreduksjoner i raskt tempo, samtidig som vi sikrer at Norge forblir et attraktivt land å investere og etablere grønne industriprosjekter i. Private aktører skal lede an og regjeringens mål er å mobilisere mest mulig privat kapital til disse prosjektene. Ved å stille opp med garantier, lån, egenkapital og tilskudd kan vi utløse større private investeringer og akselerere det grønne skiftet, som ellers vil gå for sakte. Norge skal ha internasjonalt konkurransedyktige ordninger for å risikoavlaste gode og bedriftsøkonomiske lønnsomme prosjekter innenfor grønn industri.
I veikartet viser vi til anslag fra virkemiddelapparatet om at behovet for statlig risikoavlastning for å realisere et grønt industriløft kan være i størrelsesorden 60 milliarder kroner frem mot 2025. Det er ikke etablert et eget apparat for å utbetale støtte til satsinger innenfor Grønt industriløft. Derimot har vi et næringsrettet virkemiddelapparat som er innrettet for å fremme gode grønne prosjekter, med konkurranse om midlene. For at vi skal få så mye som mulig ut av virkemidlene våre, har regjeringen innført et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte herfra, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030 og Norge som lavutslippssamfunn i 2050. I tillegg følges satsingene i veikartet opp av flere departementer, gjennom ulike kanaler/virkemidler. Dette gjør det komplisert å gi et presist regnestykke for den samlede økonomiske verdien av statlige subsidier, lån og garantier knyttet til Grønt industriløft.
Vi har imidlertid en rekke eksempler på risikoavlastning som er gitt på områder under Grønt industriløft. Siden regjeringen tiltrådte, har virkemiddelapparatet lagt til rette for nær 5 milliarder kroner i garantier, lån og tilskudd på batteriområdet. Staten har bidratt med omtrent 1 milliard kroner i tilskudd til batteriprosjekter, og i samme tidsrom har private aktører investert nær 17 milliarder i batterinæringen. Det er videre tildelt 3 milliarder kroner til hydrogenprosjekter siden 2021, og i 2023 alene er det satt av om lag 4 milliarder kroner til videre utvikling av CO₂-fangst og -lagring. Vi har økt bevilgningen til Enova med 2 milliarder kroner på to år, noe som særlig treffer satsingene på prosessindustri, hydrogen, batterier og maritim næring. Forslag til fremtidig innretning og nivå på ordninger gjennom virkemiddelapparatet vil bli fremmet i forslag til statsbudsjett for 2024.
Videre har regjeringen nylig foreslått fem tiltak som skal bidra til mer grønn industri i Norge. Vi foreslår blant annet et innovasjonstilskudd for større batteriprosjekter av IPCEI-karakter med en ramme på om lag 1 mrd. kroner over fem år, at Norge blir med i EUs hydrogenbank, og en styrking av kapitalvirkemidlene i Grønt industriløft, herunder å legge til rette for at staten kan gi markedsmessige lån for å finansiere flere prosjekter innenfor grønne verdikjeder. Dette er tiltak vi vil komme tilbake til i forbindelse med statsbudsjettet i høst.