Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2732 (2022-2023)
Innlevert: 30.06.2023
Sendt: 30.06.2023
Besvart: 05.07.2023 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Hva vil statsråden gjøre for å sikre bedre inkludering av skeive, særlig transpersoner, i idretten?

Begrunnelse

Idretten er en viktig inkluderingsarena, noe statsråden selv har vært tydelig på etter hun tok over ansvaret for departementet. Skeive som gruppe opplever oftere enn andre å møte hets og hat i offentligheten, og det rapporteres stadig om skeives opplevelse av ekskludering i idretten. Derfor er flere av initiativene som blant annet Norges Idrettsforbund (NIF) har satt i verk så viktige.
En gruppe som oftere opplever å bli ekskludert i idrettssammenheng er transpersoner. Generelt er det gjort lite for å se på hvordan transpersoner kan inkluderes bedre i idretten. Det bør kunne gjøres langt mer. Eksempelvis er det for lite kunnskap på feltet både innenfor bredde- og toppidrett. Som følge av dette er det heller ingen råd og retningslinjer på feltet, og det flere idrettslag og arrangører opplever derfor at det er lite hjelp og støtte å få fra NIF og myndighetene.
Et eksempel på en arrangør som har jobbet med disse utfordringene er Ekstremsportveko, som siden 2017 har vært fortvilt over hvor lite som er gjort på feltet for å komme videre med inkludering i idretten.
I 2020 kom det en rapport fra Storbritannia, “The UK's Sports Councils Guidance for Transgender Inclusion in Domestic Sport”, som ga et bedre grunnlag for kunnskap og mulige tiltak. Dette arbeidet bør være til inspirasjon.
Venstre mener at den nye idrettsministeren burde ta initiativ til en slik kunnskapsinnhenting i samarbeid med idretten, som et viktig steg for inkludering.

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: «Idrettsglede for alle» er visjonen til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF). Det forplikter. Skal alle ha lik mulighet til å oppleve idrettsglede må idretten evne å være like inkluderende for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, som for heterofile og cispersoner. Her er staten og idretten helt på linje. En absolutt forutsetning for det statlige tilskuddet til NIF er at organisasjonen er åpen og inkluderende og dette har vi god dialog med idretten om.
Statistikken forteller oss samtidig at skeive er underrepresenterte i idrettslagene. Særlig homofile menn er underrepresentert, med bare en tredjedel så stor deltakelse i idrettslag som heterofile menn. Vi vet også at personer med kjønnsinkongruens / transpersoner ofte rapporterer å oppleve idretten som utrygg og utilnærmelig.
Når det gjelder transpersoners deltakelse i eliteidretten er det en stor internasjonal diskusjon, som pågår og som vil ha betydning også for den delen av idretten nasjonalt. Samtidig vil jeg understreke at idrettsforbundet er helt tydelig på at barn og unge med kjønnsinkongruens skal få utøve sin idrett der de føler seg hjemme og at det i breddeidretten ikke er lagt noen begrensninger for transpersoner.
Et sentralt tiltak i regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold som ble lagt fram før jul i fjor er å utvikle en helhetlig FoU-portefølje som kan bidra til et oppdatert, forskningsbasert kunnskapsgrunnlag om kjønns- og seksualitetsmangfold. Dette er helt i tråd med hva idretten selv formidler av behov; vi trenger mer kunnskap og ikke minst trenger vi oppdatert kunnskap både om skeives erfaringer med deltakelse i idretten og om hva som fremmer og hindrer åpenhet og deltakelse.
På oppdrag fra KUD har Bufdir, i samråd med NIF, utarbeidet en utlysningstekst som i disse dager klargjøres for publisering. Målet er nettopp å innhente kunnskap og erfaringer som kan gi idretten bedre grunnlag for utforming av tiltak.