Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2743 (2022-2023)
Innlevert: 01.08.2023
Sendt: 01.08.2023
Besvart: 08.08.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Som følge av at Frevar på Øra og to avfallsforbrenningsanlegg i Sarpsborg blir definert som samforbrenningsanlegg, må disse anleggene betale for klimakvoter. Konsekvensen kan bli at energigjenvinning blir erstattet med fossile energikilder i nærliggende industri.
Hvordan ser statsråden på denne saken, og hva vil regjeringen foreta seg, for å sikre sirkulærøkonomi og best klimaeffekt?

Begrunnelse

Et av dagens virkemidler for å redusere klimagassutslipp får negative konsekvenser for sirkulærøkonomien, og for industriparken på Øra i Fredrikstad. FREVAR produserer damp basert på avfallsenergi som benyttes av industrien som erstatning for fyringsolje, naturgass og elektrisitet. Fordi FREVAR er så tett koblet mot nærliggende industri, har norske myndigheter definert anlegget som et samforbrenningsanlegg. Dette betyr at FREVAR, sammen med to forbrenningsanlegg i Sarpsborg, inngår i EUs kvotehandelssystem, og må betale klimakvoter for sine fossile klimagassutslipp, i tillegg til forbrenningsavgift. Dermed blir de tre mest energieffektive anleggene i Norge utsatt for skjeve konkurransevilkår. Øra er et av Norges viktigste områder for gjenvinning av avfallsressurser, og et fyrtårn for industriell symbiose. Energien som produseres fra FREVARs forbrenningsanlegg er en viktig faktor i dette samspillet.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Det felleseuropeiske klimakvoteregelverket skiller mellom «kvotepliktig samforbrenning» av avfall og «ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning». Utslipp fra forbrenning av avfall i anlegg som har til hovedformål å produsere energi eller produkter kategoriseres som «samforbrenning», og er dermed kvotepliktige. Utslipp fra forbrenningsanlegg som har til hovedformål å bortskaffe avfall regnes som ikke-kvotepliktige.
Skillet mellom "ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning" og "kvotepliktig samforbrenning" fører etter mitt syn til en uheldig forskjellsbehandling innad på det norske avfallsmarkedet. I praksis straffes anlegg som velger å innrette sin aktivitet på en måte som gir effektiv energiutnyttelse. EU vedtok 6. mai 2023 endringer i kvotedirektivet, som blant annet innebærer at det skal vurderes om avfallsforbrenningsanlegg (inkludert de uten energiproduksjon) kan innlemmes i kvotesystemet fra 2028. Det ville innebære at man opphever dagens skille mellom kvotepliktig samforbrenning og ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning. EU-Kommisjonens vurdering skal leveres innen 31. juli 2026. Som ledd i dette arbeidet skal avfallsforbrenningsanleggene ifølge EUs klimakvotedirektiv rapportere sine utslipp fra og med 1. januar 2024.
Det er likevel Klima- og miljødepartementets vurdering at den kategoriseringen som er gjort av de nevnte avfallsforbrenningsanleggene er riktig utfra gjeldende regelverk. Dette tilsluttes i Søndre Østfold tingretts dom av 10. mai 2023 (saksnr. TSOS-2022-139175). Dommen er anket og er ikke rettskraftig.
Jeg er opptatt av å unngå at klimakvoteregelverket skal gi sterke incentiver til redusert utnyttelse av energien i avfallet. Vi kan ikke vente på at EU muligens opphever skillet mellom "samforbrenning" og "avfallsforbrenning", som henholdsvis kvotepliktig og ikke-kvotepliktig aktivitet fra og med 2028. Det vil være svært uheldig om Frevar eller andre avfallsforbrenningsanlegg velger å avslutte sitt energisalg til industriaktører for å unngå kvoteplikt.
På forslag fra regjeringen vedtok Stortinget i 2022-budsjettet at kvotepliktige anlegg skal fritas for avgift, forutsatt at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) godkjenner fritaket. Fritaket vil lette avgiftstrykket for de kvotepliktige anleggene og bidra til å redusere forskjellsbehandlingen som følge av at kvotepliktige anlegg må svare kvoter. Regjeringen mener at et avgiftsfritak/-unntak for kvotepliktige utslipp ikke utgjør statsstøtte. ESA har imidlertid tidligere kommet til at et unntak for kvotepliktige forbrenningsanlegg utgjør statsstøtte. Finansdepartementet er i dialog med ESA om saken, men det er usikkert når saken blir avklart.
I budsjettet for 2023 ble det vedtatt en differensiering av avgiften på avfallsforbrenning, slik at anlegg omfattet av kvoteplikt betaler mindre (kr 95 per tonn CO₂) og anlegg som ikke er omfattet av kvoteplikt betaler mer (kr 476 per tonn CO₂). Bakgrunnen for endringen var at de nye reglene i gruppeunntaksforordningen (GBER) åpner for en slik differensiering. Endringen vil tre i kraft når det nye GBER-regelverket trer i kraft i Norge. Dette er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2022–2023). Innføringen av de nye reglene i Norge har blitt forsinket, og differensieringen er derfor ikke trådt i kraft ennå. Dette er nærmere omtalt i Prop 117 LS (2022–2023) og Prop. 118 S (2022–2023). Gjeldende sats for både kvotepliktig og ikke-kvotepliktige anlegg er derfor fortsatt 238 kroner per tonn CO₂.