Svar
Terje Aasland: Gjennomsnittlig ukespris i henholdsvis NO1 og NO2 har hittil i år (uke 30) vært omtrent 93 øre/kWh og 101 øre/kWh. Til sammenligning var gjennomsnittlig ukespris i disse områdene gjennom 2022 henholdsvis 194 øre/kWh og 213 øre/kWh.
Prisen på strøm påvirkes av flere faktorer. Kraftprisen i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5) har falt betydelig de siste ukene, sammenlignet med prisnivået for området gjennom 2022 og deler av 2023. Dette skyldes en rekke faktorer, som blant annet en bedret ressurssituasjon, tidvis svært høy produksjon av uregulerbar kraft i Norden og på kontinentet, samt lavere brenselspriser på gass og kull i Europa.
I NO1 opplevde man for første gang negativ døgnpris i uke 28. Samme uke fikk alle prisområdene i Norge null eller negativ pris i 20 timer i løpet av en helg. Dette skyldtes høy vindkraft- og solkraftproduksjon i Norden og på kontinentet, samt lavt forbruk. De lave prisene så vi også i UK og på kontinentet – slik at det i perioder var import på alle utenlandsforbindelsene til Europa. I dette tilfellet, som vil kunne skje oftere jo større andel fornybar kraftproduksjon utgjør av totalproduksjonen hos våre handelspartnere, vil dermed utenlandsforbindelsene kunne virke prisdempende i Norge.
Representanten påpeker helt riktig at det er forskjeller mellom prisområdene i Norge for tiden. Historisk har disse prisforskjellene vært små, og vedvarende prisforskjell mellom NO1 og NO2 har vi ikke sett på flere år. Forskjell i priser mellom områder skyldes i stor grad begrensninger i overføringsnettet internt i landet, samt forskjeller i produksjonskapasiteten mellom områdene. Kraftsituasjonen for øvrig, både internt i Norge og med våre handelspartnere, vil også påvirke prisene i Norge. I tillegg er det i NO2 forbindelsene til Storbritannia, Tyskland, Danmark og Nederland er tilknyttet, noe som gjør at prisene i NO2 blir mer påvirket av prisene i disse landene.
Det viktigste tiltaket vi kan gjøre for å redusere prisforskjellene er å sørge for mer nett, og mer effektiv bruk av det eksisterende nettet. Dette er noe regjeringen er opptatt av og jobber med. Vi har derfor lagt fram en handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet, med virkemidler for å sørge for nettopp dette.
I tillegg er det nødvendig med tilstrekkelig produksjonskapasitet, samt effektiv bruk av kraften vi allerede har tilgang på. Regjeringen stiller seg bak, og har lenge tatt til orde for, Energikommisjonens tilrådning om at det er behov for et taktskifte innen produksjon av fornybar kraft, satsning på nett, og energieffektivisering. Regjeringen har derfor lagt frem en betydelig havvindsatsning, som begynte med utlysningen av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord tidligere i vår. Vi har satt et mål om utbygging av 8 TWh solkraft innen 2030, og vi følger nå opp tiltak for å tilrettelegge for mer lokal kraftproduksjon. I løpet av høsten, og senest sammen med statsbudsjettet, vil vi også legge fram en handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi.
Samlet vil dette bidra til et mer robust kraftsystem som bidrar til at kraften blir brukt der den trengs, når den trengs, og på best mulig måte. Dette vil være viktig for forbrukere, og for konkurranseevnen til norsk industri over hele landet.