Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2749 (2022-2023)
Innlevert: 01.08.2023
Sendt: 01.08.2023
Besvart: 08.08.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Kraftprisene har vært vedvarende høye siden høsten 2021. Regjeringens energikommisjon leverte nylig fra seg rapporten titulert "Mer av alt, raskere", hvor man tar til orde for stor kraftutbygging framover. Regjeringens skattegrep med økt grunnrentebeskatning og høyprisbidrag stakk dog effektivt kjepper i hjulene for det. EUs land bes om å redusere ekstrabeskatningen energiselskapene fikk, slik at ny kraftproduksjon muliggjøres.
Når planlegger regjeringen å reversere skattegrep slik at ny kraftproduksjon muliggjøres også i Norge?

Begrunnelse

Det siste halvannet året har kraftprisene vært høye, ikke bare i Norge, men over hele Europa. Energikrisen som begynte før den russiske invasjonen av Ukraina, ble utvilsomt forverret av krigen, og tiltak viste seg å bli nødvendig. EU tillot derfor såkalte «windfall taxes», det vil si ekstraordinær midlertidig ekstrabeskatning av uventede høye inntekter i kraftsektoren. Den norske regjeringens variant av «windfall taxes» var økt grunnrenteskatt på vannkraft fra 37 til 45 prosent og introduksjon av en helt ny særavgift, det såkalte høyprisbidraget. Høyprisbidraget slår inn som en avgift på 90 prosent for strømpriser over 70 øre per kWh.
Situasjonen ser nå ut til å ha stabilisert seg, dog med enda vel høye priser. EU-kommisjonen varslet nylig at den vil be medlemslandene avvikle ekstraordinære tiltak som ble innført for å håndtere energikrisen og de ekstreme strømprisene den bidro til fra høsten 2021 og gjennom 2022. Kommisjonen mener slike endringer bør ha virkning fra og med budsjettåret 2024.
Ifølge kommisjonen ser vi slutten på energikrisen som har gitt bekymring det siste halvannet året og kommisjonen påpeker elektrisitetsprisenes dramatiske fall i en rapport som nylig er sendt til Europaparlamentet. Fallet ser vi også i Norge.
Det gjenstår å se om alle spådommene slår til, men det som er uomtvistelig er at økt kraftproduksjon, spesielt fra regulerbar kraft, som vannkraft i Norge, vil bedre forsyningssikkerheten og kunne redusere kraftprisene.
Regjeringen har uttalt at høyprisbidraget er midlertidig, og at intensjonen er å fjerne det innen utløpet av 2024. Det betyr likevel at regjeringen i praksis har parkert nye vannkraftinvesteringer i mer enn to år, fra og med 28. september 2022 til 31. desember 2024. Dette skjer altså i en periode der det advares mot et snarlig kraftunderskudd i Norge, og det er et temmelig unisont krav om mer kraft så fort som mulig.
Dersom avvikling ikke skjer før 2025 kan ikke kraftsektoren ta investeringsbeslutninger før i 2025, med den politiske usikkerhet kun et løfte om avvikling innebærer. Sammen med trege konsesjonsprosesser og byggetid er man neppe i gang med nye viktige vannkraftprosjekter før et par år ut på 2030-tallet. Altså er 40 TWH mer kraft innen 2030 fullstendig urealistisk med regjeringens politikk i dag.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Norge har en lang historie med ordninger som sikrer fellesskapet deler av inntektene fra næringer som har høy inntjening takket være tilgang til knappe naturressurser. Regjeringen foreslo i fjor høst tiltak som sikrer økt omfordeling og nødvendige inntekter til fellesskapet både på kort sikt og i årene som kommer.
Grunnrenteskatten på vannkraft er utformet som en nøytral kontantstrømskatt, som ikke påvirker investeringsinsentivene. For å bevare grunnrenteskattens nøytrale egenskaper må nivået på grunnrenteskattesatsen ligge fast, og forventes å ligge fast, over investeringens levetid, slik at inntekter og fradrag blir beskattet med samme sats. Det er derfor klart ønskelig å legge opp til et nivå på skattesatsen som kan stå seg over tid. Etter en samlet vurdering foreslo regjeringen å øke den effektive skattesatsen i grunnrenteskatten på vannkraft fra 37 pst. til 45 pst. med virkning fra og med inntektsåret 2022. Forslaget fikk tilslutning i Stortinget.
Høyprisbidraget er tilpasset den spesielle situasjonen vi er i, og er ikke et varig element i skattesystemet. Regjeringen varslet i Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023) at det legges til grunn at høyprisbidraget avvikles senest innen utgangen av 2024. Investeringer i ny kraftproduksjon er svært langsiktige, og prosjekter som er under planlegging nå, vil neppe gi inntekter før utgangen av 2024. Jeg har også registrert at prosjekter som ble satt på vent da vi varslet økt skattlegging, nå er satt i gang igjen.
Regjeringen mener det er rimelig at en betydelig andel av grunnrenten fra vannkraftressursene omfordeles tilbake til innbyggerne, og at beskatningen legger til rette for at lønnsomme investeringer gjennomføres. Regjeringen vil legge til rette for økt fornybar kraftproduksjon, blant annet ved å fortsatt prioritere opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk i konsesjonsbehandlingen. Det er videre fortsatt et potensiale for helt ny vannkraft, både småkraftverk og noen større prosjekter.