Svar
Emilie Mehl: Hatkriminalitet er ikke definert i straffeloven, men det er vanlig å bruke uttrykket om handlinger som har sin bakgrunn i eller begås på grunn av noens religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller funksjonsevne. Dersom en straffbar handling har bakgrunn i eller begås på grunn av slike omstendigheter, vil dette anses som skjerpende etter straffeloven § 77 bokstav i. Straffeloven § 185 om hatefulle ytringer og § 186 om diskriminering retter seg spesifikt mot handlinger som kan omtales som hatkriminalitet. I visse tilfeller vil dessuten et såkalt hatmotiv være et forhold det særlig skal legges vekt på i vurderingen av om en straffbar handling er grov, jf. straffeloven §§ 264, 272, 274 og 352.
Som andre ellers lovlige ytringer, vil også det å brenne koranen etter omstendighetene kunne være et element i en straffbar handling, for eksempel trusler, hensynsløs atferd eller skadeverk. Dersom slike straffbare handlinger har bakgrunn i at fornærmede tror på islam, vil dette være en skjerpende omstendighet etter straffeloven § 77 bokstav i.
Straffeloven § 185 om hatefulle ytringer rammer den som truer eller forhåner noen eller fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av nærmere angitte omstendigheter, herunder religion, forutsatt at det er tale om ytringer av kvalifisert krenkende karakter. Ved anvendelsen av § 185 har Høyesterett trukket et skille mellom ytringer rettet mot et emne, enten dette er av politisk, kulturell, religiøs eller annen art, og ytringer rettet mot en eller flere personer. Den førstnevnte gruppen ytringer, herunder religionskritikk, «treffer normalt kjernen av ytringsfriheten og rammes ikke av straffeloven § 185, selv om de skulle bli oppfattet som krenkende» – slike ytringer «retter seg ikke mot ‘noen’, slik vilkåret er i § 185», jf. HR 2020-184 A avsnitt 24. Dette er annerledes for ytringer som mer direkte angriper personer. Slike ytringer har ikke «noe til felles med den kjerneverdi ytringsfriheten skal beskytte, nemlig det frie ordskiftet», og kan etter omstendighetene rammes av § 185, jf. HR 2020-184-A avsnitt 25.
Som nevnt i mitt svar på spørsmål nr. 2710, beror det på den konkrete sammenhengen om koranbrenning rammes av straffeloven § 185. Det å brenne koranen vil ikke i seg selv være en ytring som rammes av straffeloven § 185. I Danmark og Sverige har man den senere tid sett eksempler på at koranen er brent som ledd i politiske markeringer, blant annet foran andre lands ambassader. Straffeloven § 185 rammer ikke en slik handling, selv om formålet skulle være å provosere og skape splid, og selv om virkemiddelbruken støter og opprører.
En ytring vil imidlertid alltid fremsettes i en kontekst, og må tolkes i lys av denne konteksten, herunder andre utsagn og handlinger, se eksempelvis Rt-1994-768 på side 770 og HR-2020-2133-A avsnitt 26. Det kan for eksempel tenkes situasjoner der koranbrenning brukes som et virkemiddel i en ytring som krenker en eller flere muslimer på grunn av deres religion. Man kan for eksempel tenke seg at noen kaster en brennende koran inn i en moské, eller i andres nærvær brenner koranen utenfor hjemmet til en muslimsk familie, og det ut fra sammenhengen eller i en kombinasjon med muntlige eller skrevne utsagn, går frem at dette gjøres for å true, forhåne eller fremme hat mot muslimer på en måte som oppfordrer til integritetskrenkelser mot enkeltpersoner eller grupper, eller innebærer en grov nedvurdering av deres menneskeverd. Hvorvidt straffeloven § 185 er overtrådt i den enkelte sak må likevel, som nevnt tidligere, vurderes av påtalemyndigheten og eventuelt domstolene.