Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2802 (2022-2023)
Innlevert: 06.08.2023
Sendt: 07.08.2023
Besvart: 10.08.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Hvilke praksisavklaringer er det UDI avventer for å behandle individuelle søknader om beskyttelse for fordrevne fra Ukraina, og hvordan vil regjeringen sikre at nødvendige avklaringer raskt kommer på plass?

Begrunnelse

Flere personer fra Ukraina som har søkt asyl er ikke omfattet av ordningen med kollektiv beskyttelse. For eksempel kan dette skyldes at personene var bosatt utenfor Ukraina ved krigsutbruddet. Flere medier har den siste tiden fortalt historier fra flere som har ventet lenge for å få svar på søknaden. Enkelte har ventet siden april 2022. Til TV2 den 24. juli uttaler UDI (https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/ukrainske-andrii-32-er-uten-pass-og-bankkonto-det-er-uverdig/15862884/):

"Disse sakene er satt på vent inntil en praksisavklaring. Vi har på nåværende tidspunkt ikke mer informasjon om når denne kan ventes, svarer presserådgiver Thomas Theis-Haugan i UDI."

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Som representanten selv viser til, behandler UDI for tiden ikke asylsøknader fra ukrainere som ikke fyller vilkårene for midlertidig kollektiv beskyttelse. Ifølge UDI er det flere grunner til dette. I starten av krigen var det en svært uforutsigbar situasjon, der det ikke var mulig å foreta en tilstrekkelig sikker fremtidsrettet vurdering av beskyttelsesbehovet ved ev. retur til Ukraina. De fleste ukrainere i denne gruppen har i tillegg hatt opphold i andre land før de kom til Norge, og det har vært behov for å avklare om disse kan henvises tilbake til det landet de tidligere har hatt opphold i.
UDI har videre lagt vekt på at de fleste sammenliknbare land så langt ikke har påbegynt behandlingen av søknader om internasjonal beskyttelse fra ukrainske borgere. Vurderingen av bl.a. regionale forskjeller i beskyttelsesbehovet for ukrainere vil bli krevende og er noe av grunnen til at UDI har ønsket å avvente andre lands vurderinger rundt dette.
Jeg vil for øvrig understreke at det både for Norge og andre europeiske land har vært et uttalt ønske om en harmonisert håndtering av asylsøkere fra Ukraina. Begrunnelsen for dette er at man ønsker å unngå asylshopping og omfattende sekundærmigrasjon innad i Europa. I dagens situasjon, der Norge allerede mottar en større andel asylsøkere fra Ukraina enn flere av våre naboland, kan det få uheldige konsekvenser dersom Norge som eneste land starter behandlingen av disse sakene.
UDI har orientert departementet om at de innhenter informasjon fra andre relevante land mht. status og hvorvidt det er planlagt for snarlig oppstart av behandlingen av saker der vilkårene for internasjonal beskyttelse skal vurderes. UDI innhenter i disse dager også oppdatert informasjon vedrørende sikkerhetssituasjonen i de ulike regionene i Ukraina. På bakgrunn av tilbakemeldingene UDI mottar vil de foreta en vurdering av om det nå foreligger tilstrekkelig grunnlag for å starte opp behandlingen av disse sakene.
For ordens skyld minner jeg om at også ukrainere som venter på en ordinær asylsaksbehandling kan få midlertidig tillatelse til å arbeide dersom de søker om det.