Begrunnelse

Sommeren 2023 har vært nok et år i klimakrisens navn. Det har vært en rekke branner, tørke på tvers av kontinent, vannmangel, flom, skred osv. De menneskeskapte klimaendringene har skylden for dette og verden er nå ca. 1 grad varmere i gjennomsnitt enn den var i før-industriell tid.
Klimaendringene gir økt fare ekstremvær som gir økt fare for naturfarer som flom, skred, stormflo og kvikkleireskred. I 2013 fikk Norge et nasjonalt mål om å tilpasse samfunnet til klimaendringene med stortingsmeldingen «Klimatilpasning i Norge». Ifølge meldingen handler klimatilpasning om å erkjenne at klimaet er i endring, forstå konsekvensene og iverksette tiltak for enten å hindre skade eller å utnytte muligheter endringene kan innebære.
I sin rapport fra 2022 konkluderte Riksrevisjonen blant annet med at Samferdselsdepartementet har et svakt beslutningsgrunnlag for å kunne iverksette kostnadseffektive og risikoreduserende tiltak når de ikke har kunnskap om hvor sårbarheten er størst, hvor det er behov for tiltak, og hva tiltakene vil koste.
De konkluderer videre med at Statens vegvesen, Kystverket og Bane NOR har kartlagt deler av infrastrukturen, men at det er svakheter i kartleggingsarbeidet som er utført, og at det også mangler kartlegginger mange steder. Mye av kartleggingen er gjennomført med utgangspunkt i dagens klima, ikke et framtidig klima – et klima som er villere, våtere, tørrere og varmere – avhengig av hvor du befinner deg. Samtidig påpekte sjefen for klimatjenestene ved Meteorologisk institutt i VG i forbindelse med ekstremværet Hans i går at infrastrukturen på Østlandet ikke er beregnet for ekstremvær i samme grad som på Vestlandet.