Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2814 (2022-2023)
Innlevert: 08.08.2023
Sendt: 08.08.2023
Besvart: 15.08.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Hva er status for prosjektene Digiros og Kunnskapsbanken som DSB jobber med, og når kan kommunene forvente å ta disse digitale verktøyene i bruk?

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Plan- og bygningsloven § 4-3 pålegger planmyndigheten å påse at risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) gjennomføres for planområdet ved utarbeidelse av planer for utbygging. Analysen skal holdes oppdatert. Det følger i dag ikke nærmere krav i regelverket til hvordan slike ROS-analyser skal gjennomføres eller hvilke vurderingskriterier som minimum skal inngå i analysen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har derfor siden 2020 arbeidet med utvikling av en digital, kartbasert løsning for risiko- og sårbarhetsanalyser etter plan- og bygningsloven (DigiROS) til hjelp for kommunene i dette arbeidet. Hensikten med DigiROS har vært å forenkle og effektivisere planprosessene og bidra til god kvalitet på ROS-analyser i kommunene.
Et av regjeringens tiltak i Meld. St. 26 (2022 –2023) - Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn, er å vurdere å fastsette forskrift til plan- og bygningsloven § 4-3 som angir hvilke hensyn som minimum skal vektlegges i risiko- og sårbarhetsanalysen ved utarbeidelse av planer for utbygging, inkludert klimahensyn og eiendom av sikkerhetsmessig betydning. DSB har som følge av dette i tildelingsbrevet for 2023 blant annet fått oppdrag om, i nært samarbeid med andre relevante aktører, å utarbeide forslag til slik forskrift. En slik forskrift og det arbeidet som nå gjøres vil legge premisser for utvikling og innretning av DigiROS, Arbeidet med forskriften har prioritet, nettopp fordi DigiRos kan være et viktig verktøy for kommuner.
DSB har informert departementet om at nettportalen Kunnskapsbanken våren 2022 ble gjort utilgjengelig av sikkerhetsmessige hensyn. Dette ble sett i forbindelse med den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, og ble gjort som et tiltak for å minimere risikoen for utnyttelse av sårbarheter som finnes i den teknologiske løsningen. Deler av Kunnskapsbanken er derfor ikke lenger tilgjengelig, men dataene fra Finans Norge vil fortsatt være tilgjengelig for DSBs brukere gjennom kartløsningen.
Kommunene har en viktig rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og klimatilpasning. Understøttelse av dette arbeidet prioriteres høyt i DSB, og direktoratet har flere oppgaver i tildelingsbrevet for 2023 som er relevant for kommunenes arbeid på området. DSB vurderer fortløpende hvilke tiltak fra direktoratet som best understøtter arbeidet. Arbeidet er høyt prioritert.