Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2822 (2022-2023)
Innlevert: 08.08.2023
Sendt: 09.08.2023
Besvart: 10.08.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Mener statsråden at muligheten for oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn tolkes for strengt eller brukes for lite i utlendingsforvaltningen i dag, sett i lys av at mennesker som har bodd lenger i Norge enn i landet de reiste fra ikke får opphold?

Begrunnelse

Tirsdag 8. august 2023 skal etter planen en besøksvert på Runde Miljøsenter fra Herøy sendes ut av landet etter å ha bodd 19 år på Sunnmøre. Mannen som opprinnelig er fra Burundi kom til Norge i 2004 som 16-åring, og har altså bodd lenger i Norge enn i Burundi. Foreldrene hans og søstrene hans ble drept før han flyktet. UDI trodde først ikke på hans historie, men skal senere ha kommet til at han snakket sant om opprinnelsen sin. Han har oppholdt seg i Norge som ureturnerbar asylsøker.
Tilsvarende historier om folk som har oppholdt seg lenge i landet og har nær tilknytning både til lokalsamfunnet de lever i og til Norge, men som likevel får beskjed om at de må forlate landet etter svært mange år, er kjent fra før.
Jeg har forståelse for om statsråden ikke vil kommentere på enkeltsaker, men summen av enkeltsaker bør danne grunnlag for å revurdere anvendelsen av regelverket på generelt grunnlag. Det finnes en åpning i utlendingsloven for å gi opphold på grunnlag av sterke menneskelige hensyn.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør saker og klager etter utlendingsloven. Verken departementet eller jeg har myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker, med mindre saken berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Jeg kan derfor ikke kommentere utfallet av og vurderinger i enkeltsaker.
Bakgrunnen for representantens spørsmål er en sak knyttet til en utenlandsk statsborger med langvarig ulovlig opphold i Norge etter avslag på søknad om beskyttelse (asyl). Som jeg understreket både i mitt svar av 22. mai 2023 på skriftlig spørsmål nr. 2191 og i mitt svar til Stortinget av 8. februar 2023, i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:85 S (2022–2023) om en ny engangsløsning for lengeværende asylsøkere og statsløse, har utlendinger med endelig avslag på søknad om beskyttelse en plikt til å forlate Norge av eget tiltak. Det er svært få land (om noen) som nekter å ta imot egne borgere som selv velger å returnere. Det er helt sentralt at vi fastholder plikten til å rette seg etter lovlig fattede vedtak. Terskelen for å gi oppholdstillatelse til voksne på grunnlag av sterke menneskelige hensyn etter langvarig ulovlig opphold er derfor svært høy. Hvorvidt vilkårene er oppfylt i den enkelte sak, vurderes som nevnt av UDI og UNE.