Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2840 (2022-2023)
Innlevert: 10.08.2023
Sendt: 11.08.2023
Besvart: 22.08.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): Mener statsråden at situasjonen i sommer ved fødeavdelingen på UNN i Tromsø har vært forsvarlig og hva er i så fall kriteriene for forsvarlighet og akseptabel tjenestekvalitet i føde- og barselomsorgen?

Begrunnelse

Sommeren utgjør mange steder en tid med høy aktivitet på fødeavdelingene samtidig som ansatte skal ta ut ferie. Det skaper mange steder krevende forhold med sommerstengte avdelinger, mye overtid på de ansatte og overbelegg. Det har nå kommet fram gjennom saker i media at forholdene ved fødeavdelingen ved UNN i Tromsø i sommer har vært belastende og utrygge, både for de som jobber der og de fødende.
Fødeavdelingen i Tromsø har bare fire fødestuer, men har på det meste hatt ni fødsler samtidig i sommer. Det gjør at kvinner har måttet være i aktiv fødsel på gangen eller på rom der de ikke har tilgang på smertelindring og som ikke er egnet for fødsler, for eksempel lunsjrommet og dagligstua. Det har vært kvinner i aktiv fødsel uten kontinuerlig tilsyn.
En kvinne forteller til avisa iTromsø om at hun med epidural og i aktiv fødsel ble liggende uten tilsyn i tre timer uten å få kontakt med ansatte når hun ringte på alarmen for hjelp. På barsel kom det heller ingen da hun var alene og ikke kom seg ut av senga uten hjelp. Hun ble liggende i sin egen avføring til hun fikk hjelp av moren sin.
I veilederen fra Helsedirektoratet står det:

«Av faglige kvalitetshensyn anbefales det i denne veilederen at alle fødende skal ha en jordmor hos seg så tidlig som mulig i aktiv fase av fødselen og til fødselen er over. Både syke og friske kvinner skal prioriteres og få den hjelpen og støtten de har behov for i denne delen av fødselen».

Leder i Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup, påpeker til samme avis at det er et svært alvorlig avvik når kvalitetskravet om en-til-en-omsorg ikke følges opp på grunn av for få jordmødre på jobb.
Jordmorforbundet sier til iTromsø at situasjonen er et resultat av nedprioritering av føde- og barseltilbudet. Når bemanninga i utgangpunktet er lav, vil man også være mindre rustet til å møte ferier og perioder med høyere belastning.
Klinikksjef ved kirurgi- kreft og kvinnehelseklinikken, Rolv-Ole Lindsetmo, sier til iTromsø at kvaliteten på tjenesten ikke har vært optimal, men at det har vært forsvarlig, men at driften av de ansatte kanskje ikke har vært det da de har måttet jobbe mye overtid og doble vakter.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet innspill fra Helse Nord RHF for å besvare spørsmålet fra stortingsrepresentanten. Under er innspillet fra Helse Nord RHF gjengitt i sin helhet:

«Fra Universitetssykehuset Nord-Norge har vi fått tilbakemelding om at avdeling for fødselshjelp og kvinnehelse tidlig begynte å planlegge årets ferieavvikling. Fødetallene varierer fra år til år, og i år var det forventet 130 fødsler i juli. Turnusplanleggingen ble gjort deretter. En grunnbemanning på 8 jordmødre/sykepleiere på dagtid, 5 på aften og 5 på natt som ellers i året ble opprettholdt gjennom sommeren. Et noe høyere gjennomsnittlig fødetall i juli (4,3) sammenliknet med normal drift (3,5), ble av avdelingsledelsen vurdert som håndterbart for de som skulle være på jobb. For å kunne ha flest mulig fast helsepersonell i tjeneste gjennom sommerukene benytter UNN seg av sykepleierforbundets særavtale om lønnskompensasjon for de som påtar seg ekstra jobb under ferieperioden. Denne avtalen hadde mange medarbeidere benyttet seg av, slik at grunnbemanningen i utgangspunktet var dekket av fast ansatte sammen med kjente vikarer og vikarer fra byrå.
Uforutsette faktorer som sykefravær og et uvanlig høyt antall fødsler enkelte dager, er vanskelig å planlegge for. I sommer har det toppet seg med store variasjoner og dager med opp mot 9 kvinner i aktiv fødsel samtidig, noe som gjorde situasjonen spesielt utfordrende. Strenge prioriteringer for bruk av jordmorressursene var helt nødvendig, og på slike dager har det dessverre ikke alltid vært mulig å etterleve anbefalingen om en til en omsorg ved jordmor. Mangel på jordmødre gjør at det er svært krevende å skaffe nok personell på kort varsel. I slike perioder har tiltak som å holde igjen personale etter vakt samt kalle påtroppende personell tidligere inn vært nødvendig ettersom det heller ikke har vært god nok tilgang på vikarer fra byrå. Reserveplaner som å stenge fødepoliklinikken for å sette inn personalressursene til sengepost, tilbakekalle personell som var på ferie samt ta i bruk rom ved annen avdeling var tiltak som ble vurdert fortløpende.
Den generelle mangelen på jordmødre, både i vår region og nasjonalt, møtes fra UNN med tiltak som søker å rekruttere og beholde jordmødre med lokal tilknytning til Nord- Norge. UNN disponerer 9 utdanningsstillinger til masterutdanning i jordmorfag i tillegg til at kvoten ved inntak for søkere med nord-norsk tilhørighet er økt fra 20 % til 80 %. Oppgavedeling mellom ulike yrkesgrupper er også sentralt i vårt arbeid for å sikre at jordmorkompetansen blir brukt der den trengs mest.
UNN opplever at ikke alle detaljer som er presentert i media av negativ oppmerksomhet fra månedsskiftet juli/august er i overenstemmelse med de faktiske forholdene. Alle tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende tas på største alvor. Tilbakemeldingene blir brukt i deres kontinuerlige arbeid med å forbedre helsetjenestetilbudet. Lederteamet ved avdeling for fødselshjelp og kvinnesykdommer erfarer at det vært en stor belastning for ansatte som har påtatt seg mye overtid og ekstravakter denne sommeren, men at driften til tross for høy aktivitet var under kontroll og at fødetilbudet var forsvarlig.»

Representanten Aydar spør om situasjonen ved fødeavdelingen på UNN Tromsø har vært forsvarlig. Jeg vil understreke at det skal være trygt å føde hele året og det er helse-foretakene som har ansvaret for å sørge for et forsvarlig fødetilbud. Ifølge innspillet er som nevnt driften vurdert å være forsvarlig, men det har vært en stor belastning for ansatte som har påtatt seg mye overtid og ekstravakter.
Representanten Aydar spør videre om hva som er kriteriene for forsvarlighet og akseptabel tjenestekvalitet i fødselsomsorgen. Kvalitetskravene for fødselsomsorgen framgår av Helsedirektoratets veileder «Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen». Jeg legger til grunn at UNN Tromsø har laget gode systemer slik at kvalitetskrav blir fulgt opp, i tråd med anbefalingene i Helsedirektoratets veileder. Jeg har ellers merket meg at helseforetaket nå følger opp tilbakemeldingene de har fått fra de fødende. Det er bra at tilbakemeldingene fra de fødende brukes til forbedringsarbeid i helseforetaket.