Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2842 (2022-2023)
Innlevert: 11.08.2023
Sendt: 11.08.2023
Besvart: 17.08.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Lan Marie Nguyen Berg (MDG)

Spørsmål

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Hvordan er naturhensyn vektet i regjeringens beslutning om å gi tillatelse til at Equinor elektrifiserer med vindkraft fra land?

Begrunnelse

Norge har skrevet under naturavtalen i Montreal som forplikter oss til å verne 30 % av naturen vår. Utbyggingen av kraft og nettledninger i Finnmark vil kreve store arealer som kan komme i konflikt med hensynet til naturvern og urfolks rettigheter, slik vi blant annet har sett på Fosen. Det vil derfor være viktig å få redegjort for de vurderingene regjeringene har gjort når de har tatt beslutningen om å gå inn for elektrifisering når det gjelder naturvern.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Hammerfest LNG er Nord-Norges største industrianlegg og sysselsetter i dag 500 personer, samt bidrar med ringvirkninger tilsvarende til 900 årsverk i regionen. Snøhvit Future-prosjektet innebærer tiltak som øker gassuttaket fra Snøhvitfeltet og dermed forlenger levetiden på Hammerfest LNG. I tillegg medfører prosjektet omlegging til full drift med kraft fra nettet ved Hammerfest LNG. Denne omleggingen vil redusere CO₂-utslippene fra anlegget med 90 prosent, tilsvarende 850 000 tonn CO₂ per år.
Snøhvit Future prosjektet innebærer ikke i seg selv vesentlige virkninger på natur, da tiltakene skjer innenfor industriområdet på Melkøya og med jord- og sjøkabel til tilknytningspunktet på land. Omleggingen til full drift med kraft fra nettet ved Hammerfest LNG forutsetter imidlertid bygging av ny 420 kV kraftledning mellom Skaidi og Hammerfest. Denne er konsekvensutredet og konsesjonsbehandlet, og vurderingene av virkninger for natur og andre interesser er grundig vurdert i vedtaket.
Utover de nevnte ledningstiltakene, har Statnett vurdert at tilknytning av Hammerfest LNG til kraftsystemet er driftsmessig forsvarlig uten ytterligere tiltak. Når regjeringen i forbindelse med godkjenningen av Snøhvit Future har forutsatt utsatt oppstart til 2030, med mindre departementet bestemmer noe annet, og prioritering av nye kraftprosjekter i regionen, er det for å legge grunnlaget for et kraftløft som gir vekstmuligheter for både nye og eksisterende næringer i hele regionen og som legger grunnlag for en fortsatt sterk tilstedeværelse i nord. Regjeringens ambisjoner om økt kraftproduksjon i nord og prioriteringen av konsesjonssøknader, forskutterer imidlertid ikke konsesjonsbehandlingen av enkeltanlegg/-prosjekter. Etablering av nye kraftanlegg i nord kan bare skje etter grundige konsekvensutredninger og en konsesjonsbehandling som vurderer hensynet til natur, reindrift og andre berørte interesser, og som finner at virkningene for disse er akseptable.